I Fremtid for fortiden* 2016:2 skriver Fredrik Armand Borgen en lesverdig artikkel om utfordringer med fasadebevaring. Murgårdene i byene er spesielt utsatt, og Borgen påpeker hvordan kulturminner og historie forsvinner hvis det bare er fasaden som står igjen.

Borgen skriver:

«Murgårdsbyene har kvaliteter og kulturminneverdi som murgårdsbyer. Historien om murgårdsbyen Kristiania handler ikke kun om fasaderekker, men om de mange teglverkene som leverte materialer til en by i full vekst, og om hvordan byen vokste opp murstein for murstein, menneske for menneske. Historien ligger like mye i byggeskikken, planløsningene, materialene og den smalede bygningsmassen, som i fasadene. Kulturminneverdiene går dypt inn i murgårdene, og definerer dem innenfra og ut!»

Desverre ser vi ofte at de indre kvalitetene må vike. Og at kun fasaden bevares. Det kan skyldes tapt bygningshistorisk kunnskap. De færreste reflekterer over hvor mye historie som ligger i hver bygningsdel. Gammel norsk murstein, slik som store deler av Oslo murgårdsbebyggelse består av, er stort sett håndlaget. Tonnevis med leire som ble spadd daglig. Stein som ble formet for hånd. Tørket og brent med århundrelang kunnskap om teglbrenning. Av kvinner og menn som gjerne jobbet 12 timer i døgnet.

Murstein er materialer som folk har brukt sine liv på å forme. Bør ikke vi ta vare på det? Det samme kan sies om de fleste andre bygningsdeler fra 1800-tallsbygninger. Det er materialer som er fremskaffet med tradisjonelt håndverk.

Bevaring og moderne bruk er mulig. Men det krever vilje.

Skaff bladet – les artikkelen!

Og PS! Gry Eliesen skriver i samme blad om Kristiania teglverk - den siste tegleverksbygningen med intakt ringovn igjen i landet! Den bygningen blir det trolig også en kamp for å få bevart.

28.06.2016 Claes Lampi

* Fremtid for fortiden utgis av Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus.