Den norske landsforeningen for teglverker ble etablert i 1917 og var den første interesseorganisasjonen for norske teglverk. Det var daværende disponent Ullevoll ved Vormen Teglverk, Eidsvold, som tok opp arbeidet blant teglverkseierne for å få stiftet en landsomfattende organisasjon for teglverkene.

Verdenskrigen raste, og problemene var både mange og store for teglverksdrift. Særlig gjaldt det å skaffe brensel til ringovnene og olje til taksteinpressene i der man brukte solarolje til smøring av formene for at steinen skulle slippe. Man mente at henvendelser til myndighetene hadde større vekt når de kom fra en hovedorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1917 med disponent Ullevoll som formann.

Man har inntrykk av at foreningen ikke svarte til sin hensikt de første årene. Det var særlig prisavtaler for varene og fellesopptreden under lønnsforhandlinger som opptok mange. Noen Oslo-verk var interessert i prisavtaler, men det største firmaet, A/S Fredrikstad forenede Teglverker strittet imot. De hadde sitt største marked i Oslo. Disponent Furulund, Alna Teglverk, mente også at tiden ikke var moden for bindende prisavtaler. De ble da heller aldri noen realitet.

Endel av medlemmene var gått inn i Norsk Arbeidsgiverforening for å kunne stå sterkere under lønnsforhandlinger, men de fleste ordnet sine forhandlinger selv med arbeiderne og deres organisasjoner, blant dem A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T).

I det vanskelige tiåret 1925-1935 knirket det i samarbeidet. Verkene kjempet desperat om leveransene og beskyldre hverandre for illojal opptreden og dumping på de forskjellige markeder. Foreningen måtte midlertidig innstille virksomheten.

Da forholdene bedret seg for teglindustrien mot slutten av 1930-årene, tok verkene opp samarbeidet pånytt. Foreningen ble reorganisert i 1938. Den 20. oktober 1939 var nesten samtlige verk representert på møtet i Oslo. Da krigen kom i 1940, stilnet virksomheten i foreningen av.

Straks krigen var over trådte imidlertid foreningen i full virksomhet igjen. I juni 1945 hadde de sitt første møte. Fremmøtet var godt idet hele 23 representanter var tilstede. Disponent Zacharias Backer, A/S Fredrikstad forenede Teglverket, hadde fungert som formann i mange år, helt til krigen kom i 1940. Han hadde da vært formann hele seks år etter at han hadde trådt tilbake som disponent for A/S F.f.T. etter oppnådd aldersgrense. Han døde 22. juni 1940.

Ved generalforsamlingen i juni 1945 ble O. Habberstad, Hovin Teglverk, valgt til formann. Foreningen var meget aktiv i årene som fulgte. Fra styrets side ble det øvet sterkt påtrykk for å få alle med i N.A.F., så lønnsforhandlingene kunne gi et bedre og riktigere resultat for bransjen som helhet. Man arbeidet også for lemping av rasjoneringsbesremmelsene for teglstein, som man mente var unødig stramme, slik at de faktisk hemmet produksjonen i en periode med fylte lagre.

Den knappe tilgangen på brensel til ovnene var også et problem. Etterhvert bedret situasjonen seg, ihvertfall når det gjaldt sagflis. For økning av produksjonen ved forlengelse av driftssesongen, oppnådde man et tillegg på kr. 12 pr. 1.000 stein. Verkenes krav gikk ut på kr. 15 pr. 1.000. Dette fikk neppe større betydning da det var få verk som hadde mulighet for en slik forlengelse. Man arbeidet også iherdig for en heving av steinprisene, som i hele  etterkrigstiden var lave.

Styrets henstilling til medlemmene om å melde seg inn i N.A.F. virket. 13 verk hadde medlemskap i 1939. I 1946 økte antallet til 26.

Virksomheten og den betydningen foreningen hadde for medlemmene var vekslende opp igjennom årene, men man kan vel ikke se bort fra at det å kunne møtes av og til, også under litt festlige former, bedret samarbeidet innen denne spredte og vanskelige industrien.

Foreningen jobbet for å etablere et forskningsinstitutt. I en oversikt over norske forskningsinstitutter og andre institusjoner innen naturvitenskap og teknikk, publisert av Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd, 1950, står det følgende:

Institutter under opprettelse.

Den Norske Landsforening for Teglverker, forskningsutvalget. Styret i Den Norske Landsforening for Teglverker nedsatte i möte den 13. februar 1950 fölgende forskningsutvalg:

  • Ingeniör Anton Gr. Disch, Oslo.
  • Ingeniör Ragnar Hartvig, Bryn.
  • Ingeniör Danckert Mellbye, Fredrikstad.

Utvalgets oppgave er å arbeide med spörsmålet om opprettelse av et teglteknisk laboratorium og institutt. En forelöpig innstilling om saken er utarbeidet.

Da Teglverkenes forskningsinstitutt ble startet i 1950-årene, ble Den Norske Landsforening for Teglverker nedlagt. Siv.ing. Danchert Mellbye var da foreningens formann. (Helt til 1959?)

Kilde: Hans Zakariassen, Teglindustriens historie, s. 219f.