Fra midten av 1800-tallet vokste teglproduksjonen i takt med industrialiseringen. Små periodiske gårdsteglverk forsvant og større teglverk ble etablert i og rundt byene. Det skyldes blant annet befolkningsvekst, urbanisering og murtvang. Men vel så viktig var en revolusjonerende tysk oppfinnelse i 1856; ringovnen. Med ringovnen kunne man produsere og brenne teglstein kontinuerlig i store deler av året.

Før oppfinnelsen av ringovnen måtte ovnen kjøles ned etter hver brenning. Dette kunne ta over en uke. Like lang tid tok det å fyre opp igjen. Disse såkalte periodiske ovnene var lite effektive, både med hensyn til tid og forbrenning. Ringovnen løste dette ved at man kunne brenne stein kontinuerlig i løpet av sesongen - uten å måtte slukke fyringen. I tillegg fikk man også mer moderne formings- og kappemaskiner, noe som gjorde masseproduksjon mulig.

Den første ringovnen i Norge ble bygget ved Malde Teglverk i Stavanger i 1864. Deretter kom Baklandet Teglverk med en ringovn i 1868. I de neste 30 årene ble det bygget over 100 verk med ringovner i Norge.