Teglproduksjon

Teglstein er kunstig stein, laget av leire som enten er brent i ovn ved høy temperatur, eller bare tørket. Produksjonen har til alle tider bestått av følgende seks trinn:

  1. Utgraving
  2. Bearbeiding
  3. Forming
  4. Tørking
  5. Brenning (evt. kun soltørking)
  6. Sortering
Utgraving av leire ved Aaserud teglverk 1944. Bilde: Fra Hans Zakariassen

Tidligere hadde hvert trinn i produksjonen egne fagfolk, og det var ofte seks mann med i et mursteinslag:

Leirmannen: Hadde ansvar for å grave ut leiren og trille den i trillebår fra leirfeltet til møllen. Også kalt graver.

Møllemannen: Hadde ansvar for å elte leiren til riktig konsistens.

Evnetager: Hadde ansvar for å ta av småstykker (lage emner) til formeren.

Formeren: Kunne enten være en «banker» eller en «stryker». Strykeren tok et av de ferdiglagde, myke emnene og klemte det godt ned i en mursteinsformen. Så strøk han oversiden jevn med en stokk, og den ferdige stein ble hvelvet på bærebrettet, hvor den lå i formene. Bankeren brukte en noe annen teknikk, da leiren ble banket ned i formen.

Avsetteren: Han hadde ansvar for å ta steinene ut av formene og sette dem til tørk. Også kalt bortsetter. Tørkingen foregikk gjerne i friluft eller i «blokkhus» med tørkehyller. Avsetteren hadde også ansvar for å fylle ovnen med ferdigtørket stein.

Brenneren: Hadde ansvar for at steinen ble riktig brent. Brenneren var ofte den personen med lengst erfaring og mest kompetanse på teglverket.

Nyere metoder fra slutten av 1800-tallet

Etterhvert som teglverkene ble industrialisert på 1800-tallet fikk man en rekke hjelpemidler som avlastet de ulike arbeiderne: Gravemaskiner og vagger avlastet leirmannen. Elektriske møller var til stor hjelp for møllemannen. Og formingsmaskiner tok over jobben til bankerne og strykerne. Den eneste som i stor grad bevarte sitt håndverk også etter industrialiseringen var brenneren.