Både takstein og murstein har tradisjonelt blitt formet for hånd, gjerne i former av tre. Bildet til høyre viser en "banker" ved en arbeidsbenk for forming av murstein. Ved enkelte av de tradisjonelle norske verkene foregikk det håndforming til langt ut på 1950-tallet, selv om det fantes maskiner som automatiserte prosessen allerede fra midten av 1800-tallet. 

Murstein

Det var bankeren som tradisjonelt formet mursteinen. Det foregikk på samme måte som brødbaking, der man tok en leiv og la den i en form. Deretter ble den banket solid inn i formen for å bli massiv nok. På gårdsteglverkene på 17-1800 tallet var dette den vanlige metoden.

Fa midten av 1800-tallet ble dette arbeidet automatisert. Mange teglverk tok da i bruk den såkalte kolbestempelpressen. Dette var en maskin som presset steinene i former på samme måte som bankeren hadde gjort manuelt tidligere.

En raskere maskin ble oppfunnet av tyskeren Schlickeysen i 1856. Det var den såkalte strengpressen (også kalt snekkepressen). Av ulike grunner var denne maskinen lite utbredt i Norge. Her til lands fortsatte man lenge med den noe mer ineffektive kolbestempelpressen.

Strengpressen var imidlertid en revolusjon for de som tok den i bruk. Formingen av mursteinen gikk betydelig raskere enn med kolbestempelpressen. Strengpressen arbeidet nemlig kontinuerlig ved å ekstrudere leira i en streng som så ble kappet til det ønskede format på teglsteinen. Formingskapasiteten økte og er med en rekke forbedringer fortsatt den dominerende formingsmaskinen i moderne teglverk.

Takstein

På samme måte som for murstein, ble takstein tradisjonelt formet ved at man tok en leiv med leire å smurte den utover i en form. Mens mursteinen ble "banket" inn i formet, ble taksteinen "strøket" slik at den fikk sin endelige form. Håndverkeren for dette kaltes naturlig nok for "strykeren".

Etterhvert ble også denne prosessen automatisert. Man brukte da ulike presser:

  • Eksenterpresser: Taksteinene ble trykket enkeltvis i former for deretter å bli tatt ut av maskinen.
  • Revolverpresser: Taksteinene ble også her trykket i former, men formen var en roterende valse som var 2-3 ganger raskere enn eksenterpressen.
  • Strengpresse: Lite brukt i Norge. Mye brukt i Sverige. Leiren ble formet som takstein i en streng og kappet i passe lengder. Kun brukt på enkeltkrom og dobbelkrom takstein.

Drensrør

Forming av drensrør har alltid foregått maskinelt. Man brukte såkalte "rørpresser" som presset ut leira i en streng. I praksis var den en ordinær strengpresse med et spesiallaget munnstykke for rørproduksjon.