Det har vært produsert takstein for salg i Norge siden 1700-tallet. Før den tid må man tilbake til 1200-tallet for å finne taksteinproduksjon, men da primært til klostre, kirker og festningsverk. Størrelser og fasong har variert betraktelig, men fra 1800-tallet er det to ulike varianter som dominerer markedet i Norge: Enkelkrom takstein og flat takstein.

Enkelkrom, ubehandlet rød er den klassiske taksteinen. Denne har blitt produsert stort sett ved alle norske teglverk helt opp til moderne tid.

Flat takstein ble populær fra slutten av 1800-tallet. Denne er enklere å legge og noe tettere enn tradisjonell enkelkrom takstein.

Dobbelkrom takstein, som i dag er spesielt populær som betongstein, har historisk sett vært svært sjelden i Norge. Det har aldri vært produsert dobbelkrom taktegl i Norge, men endel har blitt importert. I Sverige var det motsatt, der omlag 75 % av all takstein var dobbelkrom, og flat takstein var så godt som ukjent.

Norsk taksteinproduksjon etter 1945

Etter andre verdenskrig lå norsk teglindustri stort sett nede. Man prioriterte modernisering av murstein, og takstein kom dermed i skyggen. I 1958 fantes det ikke et eneste tidsmessig produksjonsanlegg for takstein i Norge, selv om enkelte verk i Fredrikstad fremdeles produserte takstein.

I Bransjerådets beretning fra 1958 står det at "Taksteinproduksjonen ligger fortsatt nede. Det har vært fremlagt noen planer for økning i produksjonen, men ingen av dem er ført så langt at det kan ventes større endringer i den første tid fremover. Bransjerådet arbeider nå med å skaffe en oversikt over produksjonsforhold og planer om utvidelse av taksteinproduksjonen, og vil også se på muligheten for å få øket produksjonen ved igangsettelse av spesialverk."

Glasert vs. uglasert takstein 

Teknikken med glasert takstein er relativt gammel. Allerede på slutten av 1800-tallet ble det eksperimentert med glasert takstein. Men det ble aldri populært, først og fremst på grunn av prisen. De få som anskaffet glasert takstein før andre verdenskrig var rikfolk med staselige bygg. Enkelte offentlige bygg fikk også glasert takstein.

Eldre glasert takstein har ofte krakkelering, dvs. små sprekker i glasuren. Det kan oppstå på grunn av forskjellig varmekoeffisient på teglet og glasuren, men disse påvirker ikke steinens holdbarhet og vil sjelden være synlige fra bakken.