I 1820 var det i Solør og Odalen tre teglverk: et ved Odals Jernværk, med seks arbeidere, et annet ved Skansgården i Vinger i 1818, og et tredje ved Nes gård i Grue.

Fra århundreskiftet endret teglsteinsituasjonen seg totalt overalt i landet, fra underskudd til overskudd. Det gjaldt også for Hedmark. Ved Vorma var det kommet til to større verk som leverte til Mjøsdistriktene, og forøvrig var det stort overskudd ved alle de store verkene i Christiania og omegn.

De siste av de små verkene i Hedmark forsvant nok i denne tiden. Mange hadde vel forsvunnet tidligere på grunn av mangel på brensel. Bare teglverket ved Odals Værk og Spetals Værk ved Galterud, som var kommet til senere, kan sees å ha vært i drift etter århundreskiftet. Odals Værks teglverk var som nevnt i drift allerede i 1820 og også så sent som i 1930-årene. Kapasiteten var 0,6 mill. enheter pr. år, med en arbeidsstyrke på 24 mann i sommersesongen og 9 i vinterhalvåret. Verket var lite utviklet maskinelt.

Les om Odal Verk i dag.

FylkeHedmark
KommuneSør-Odal
Etablert1820
Nedlagt1930-årene
Beliggenhet