Ringvold teglverk ble etablert i 1899. Historien starter i 1890-årene med ringerikingen Martin E. Bråten som arbeidet rundt omkring i Bærum med tresking og saging med sin lokomobil. Et av stedene han satte opp sin dampmaskin var rett nord for Wøyenenga. I 1895 fikk han kjøpt en del jord der av Jan Ståvi på Nordre nedre Ståvi gård. Bråten satte seg opp våningshus og låve på sin nye eiendom. Under byggingen kom det for en dag at grunnen hadde prima blåleire.

Bråten kom i kontakt med et par karer fra Kristiania, Oluf Larsen og O. Olsen Brevig, og bestemte seg for å bygge et teglverk. Det sto ferdig i 1899. Året etter var det full drift med 22 mann. Årsproduksjonen var da ca. 5 millioner murstein og en del takstein.

Ovnen var en ringovn med 16 kammer, hver med plass til 10.000 stein. Til å elte leiren var det seks møller som ble drevet av lokomobil. Straks teglverket sto ferdig ble konjunkturene vanskelige og det hele holdt på å gå i stå. I 1901 gikk Ringvold konkurs og disponent Bråten forlot stedet. Det meste av teglverkets metallkonstruksjoner havnet som "snaus" hos skraphandler Fritz Pettersen i Åmodtenga. Til og med den innvendige blykappen øverst i pipa ble fjernet av unggutter som klatret inne i pipa.

Ved tvangsauksjon i 1901 ble Ansgar Kolbjørn Olsen Brevig eier, med faren O. Olsen Brevig som verge. I 1906 kjøpte Lars Kjensli på Søndre Økern gård Ringvold. Teglverket ble istandsatt og produksjonen kom i gang igjen. Lars Kjensli solgte Søndre Økern og kjøpte i 1913 Butterud gård av Velund og slo seg ned der. Siden drev han lite på teglverket.

I 1917 solgte Lars Kjensli Ringvold til byggmester Harald Torgersen fra Lilleholtet på Stabekk og blikkenslager Karl "Koselig" Christiansen fra Sandvika for 45.000 kroner. Ca. 1918 ble det installert strengpresser for murstein og drensrør og eksenterpresser for takstein.

Harald Torgersen drev som byggmester med et tyvetalls karer i arbeidet samtidig som han drev Ringvold. Karl Christiansen var bare medeier i teglverket, og var ikke med i den daglige drift. Torgersen og Christiansen gikk konkurs i 1927 på trelastspekulasjon, og Anders Tjernsli kjøpte teglverket. Ramberg ble ansatt som teglverksbestyrer, men døde snart.

I 1923 kom Christen Dahl fra Skjeberg inn som disponent for teglverket. Han overtok etter kort tid teglverket i Skjeberg. Broren Olger Camillo overtok da ledelsen av Ringvold og ble etter Anders Tjernslis død i 1946 eier.

En augustdag i 1931 brant teglverket ned, men ble bygd opp igjen ganske snart. Overbygningen på ovnen ble nå meget større enn før. I 1935 ble det investert i maskinelt utstyr til å grave råleiren opp i vagger som ble trukket av ståltau. Tidligere ble leiren spadd opp og trillet fra leirtaket i trillebår.

I 1947 ble det produsert 2,2 millioner enheter på Ringvold, og verket var det fjerde minste av de 14 teglverkene som var igjen i Oslo og Akershus. Da var det 12 helårsansatte ved Ringvold, men det dobbelte på sommerstid. Taksteinproduksjonen sluttet ca. 1930, mens total driftsstans først kom i 1958.

Bygningen er nå revet, men teglverket har gitt navn til veien Teglverksveien.

Kilde: Kolstad, Harald. (1984). Teglverkene i Bærum. Årsskrift for Asker og Bærum historielag(25).

FylkeAkershus
KommuneBærum
Etablert1899
Nedlagt1958
Beliggenhet
MerknadRingovn