På Wøyen gård i Akershus ved elva Lomma ble det etablert et teglverk midt på 1700-tallet. Store norske leksikon skriver at major Jakob Krefting i 1758 mottok "...allernaadigst privilegium paa at drive teglverk, og ingen maa i løpet av 4 aar anlægge teglverk i 1 1/2 mils avstand..". 

I 1770 var det blant annet nedtegnet følgende på auktionsskjøte "...teglbrænderi med tilhørende teglmølle og brændehuser, sagbruk til bygdeskur, stampemølle, kværnebruk, laks og ørretfiske..". Etter sigende skal området også ha hatt eget klekkeri for laks og ørret.

Gårdens originale navn skal etter sigende være Vodin, som betyr "gården ved vadestedet". Opp gjennom tidene har gården også gått under navn som Veudine (nedtegnet 1348), Vadin (1398), Wodine (1405) og Vøien (1666). Navnet Wøien har eksistert siden 1700-tallet (1723), men skrives i dag Wøyen. Ifølge "Bærum - En bygds histore" anno 1920, uttalte gamle bygdefolk stedsnavnet den gang som "Vui". Navnet er i dag brukt i delområdet Vøyenenga.

Kilde: Askheim, Svein. (2013, 19. juni). Wøyen Gård. I Store norske leksikon. Hentet 28. oktober 2013 fra snl.no.

FylkeAkershus
KommuneBærum
Etablert1758
Nedlagt1800-tallet (?)
Beliggenhet
MerknadGårdsteglverk