Tønsberg teglverk ble etablert på gården Teie på Nøtterøy av overrettssakfører J. Meyer i 1875. Teglverket ble etablert på en parsell han tre år tidligere hadde kjøpt av den kjente skipsreder og gårdbruker Mathias Foyn. Parsellen til Meyer inneholdt store mengder blåleire, som var et godt råstoff for tilvirking av teglstein. I 1890 overtok Johannes L. Røds sønner i Tønsberg teglverket; James Rikard, Bernhard og Olaus.

Selve teglverksbygningen lå der det i dag ligger en fotballbane. Da banen ble anlagt i 1933-34, fant man adskillige mursteinrester etter den store forbrenningsovnen. Det har trolig vært en ringovn, da de fleste teglverk som ble etablert fra 1870-årene bygde ringovn.

Gravingen av leire gikk innover i det som i dag er park. Spade og hakke var redskapen, og leiren ble ført på trillebør og senere i vogn på skinner til fabrikken, der den ble brent til murstein, takstein og drensrør.

En dampmaskin på 12 hestekrefter ble brukt i driften, og det ble etterhvert en stor produksjon. I produksjonsoppgaven for 1880 er oppgitt: 1.450.000 murstein, 500.000 takstein og 100.000 drensrør. Produksjonen ved Tønsberg teglverk var omtrent like stor som produksjonen i resten av amtet.

Arbeidsstokken på verket var 70 arbeidere, en bestyrer og en formann. Det kom adskillige arbeidere fra Sverige og tok arbeid på teglverket. Teglverkets bestyrer i 1900 var Even Moe, som bodde i bruksnr. 4, som i dag bærer navnet Rosahaug og ligger i Teglverksveien nr. 1. Dette var bestyrerboligen.

På teglverkets grunn var det en stor spisesal. Den ble også brukt til fest og dans. Det ble videre drevet med damp- og gytjebad på teglverket noen år. Senere kom folk til verket for å få kjøpt noen bøtter gytje som det var mye av i strandkanten. De økonomiske og sosiale kår for arbeiderne var nok svært dårlige. De første årene var dagslønnen kr. 1,-. Nye og uøvede arbeidere ble satt til å «banke» murstein, og betalingen var kr. 3,- for 1.000 murstein. De som arbeidet sammen, bodde ofte 5-6 mann på et værelse.

1902 ble verket solgt til A/S Hekla, og i 1909 opphørte driften, og driftsbygningen ble revet. Nøtterøy kommune overtok i 1920 teglverksområdet. I 1960/61 ble det opparbeidet til park i «gropa», kjent som Rosahaugparken.

Kilder:

FylkeVestfold
KommuneNøtterøy
Etablert1875
Nedlagt1909
BeliggenhetRosahaugparken
MerknadRingovn?