Ved Glommas utløp mellom Sarpsborg og Fredrikstad var det på begynnelsen av 1900-tallet omlag 40 teglverk i drift. I de første årene av 1900-tallet inntrådte en avsetningskrise for teglverksprodukter, og den store konkurransen verkene imellom førte til vanskeligheter for mange av dem. I 1909 sluttet de fleste seg sammen i A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T.), som etter hvert nedla ulønnsomme verk og rasjonaliserte de gjenværende.

Initiativet til sammenslutningen utgikk fra Zacharias Backer som også ble det nye selskapets disponent. Fra kontoret på Nabbetorp Hovedgård ledet han virksomheten frem til 1933.

Aksjekapitalen i det nye selskapet ble en million kroner, fordelt på to tusen aksjer a fem hundre kroner. Største aksjeeier var Søren Wiese, Lisleby Fabrikk, med 375 aksjer. Hans bror, Ludwig Wiese, Hauge Bruk, hadde 115. Tilsammen hadde de to brødrene omkring en fjerdedel av aksjene. Andre større aksjeeiere var Anton Apenes, Søren Capjon, Chr. Gaaserud, C. A. Forsberg, Zacharias Backer. Omkring halvparten av aksjene var imidlertid fordelt på ganske små aksjeposter. Som vi ser er det flere av de store sagbrukseierne som også er store interessenter i teglindustrien. Disse kom også i stor grad til å sette sitt preg på ledelsen av selskapet, ved siden av Apenes, Gaaserud, C. A. Forsberg o.a.

Det første styret besto av Chr. Gaaserud, C. A. Forsberg og Anton Apenes, med sistnevnte som formann. Da de vanskelige årene satte inn i 1925, kom Søren Capjon også med i styret og i 1926 Jan Wiese. I 1931 trådte Hans Th. Kiær inn og var formann fra 1932 til 1936 da nye eiere overtok aksjemajoriteten i selskapet.

Produksjonen går jevnt nedover

A/S F.f.T., som ble firmaets merke gjennom alle år, startet sesongen 1910 med 17 verk, med en teoretisk kapasitet på ca. 60 millioner enheter pr. år. (Regnet for hele nedre Glomma-regionen, kom det til 6 enkeltstående verk med en kapasitet på 20 mill. enheter pr. år). Disse tallene viser en reduksjon av den kapasiteten på 20-25 % i forhold til produksjonen ved århundreskiftet. Sesongen 1910 oppnådde en produksjon av 36,5 millioner stk. murstein, takstein og drensrør tilsammen. Dette tallet ble et godt gjennomsnittstall for årene 1910-20, dog med en markert topp i 1912 og 1913, med henholdsvis 48 og 45 mill. stk. Disse to ble etterfulgt av svingninger i motsatt retning de følgende år, med 26 og 25 millioner i 1914 og 1915.

Det viste seg at produksjonstallene for 1912 og 1913 - 48 og 45 millioner - aldri senere ble nådd. Bortsett fra to-tre år omkring 1920, da de utgjorde ca. 30 millioner, måtte en produksjonsstørrelse på omkring halvparten av 1912/13-tallene ansees som relativt gode resultater. De gode produksjonstallene i 1912 og 1913 skyldtes nok i første rekke at tre verk som ikke hadde sluttet seg til i 1909, gikk med i 1912 og kom med i selskapets produksjonsstatistikk. Dette var Fredrikstad teglverk, Gretnes teglverk og Yven teglverk. Årsaken kan også være at man begynte å få føling med krigsforberedelsene ute i Europa, med stigende konjunkturer. Etterspørselen på byggemarkedet i Christiania steg, og loven om murtvang i byene slo ut til fordel for teglverkene. Prisen bedret seg noe. Det økonomiske resultatet av driften ble da også godt i disse årene. Krigsutbruddet ga et sjokk, usikkerhet og tilbakeholdenhet preget bildet.

1916 innledet den beste perioden i selskapets historie, bortsett fra 1921, som varte i åtte år. I 1924 kom en halvering av 1923-resultatet og så fulgte to svarte år, 1925 og 1926. Trass i at 1927 viste det laveste tall for produksjonen i selskapets historie før 1969, bare seks millioner stein, viste det økonomiske resultatet en liten bedring. Dette ble etterfulgt av to gode år i 1928 og 1929. Men så brøt det hele sammen for godt. 1930 innledet alle de svarte årene som varte helt frem til 1936, da konjunkturene for teglindustrien igjen vendte oppover. Høsten 1929 ble hele seks verk nedlagt: Nedre Nabbetorp teglverk, Gudeberg teglverk, Fredrikstad teglverk, Nordre Omberg teglverk, Walle teglverk og Kjølberg teglverk. I august 1930 ble driften ved Nedre Nøkleby teglverk stanset.

Storkonflikt 1931

I 1931 kom storkonflikten som varte hele sommeren, og som medførte at et helt års produksjon falt ut. 1932 ble et dårlig arbeidsår, med en samlet produksjon på bare 6 millioner stein ved de fire verkene som fremdeles var i drift, Narnte teglverk (Capjon-verket), Sorgenfri Teglverk, Tangen teglverk og Gretnes teglverk. I dette året ble det fattet en viktig og avgjørende beslutning ved A/S F.f.T. Man ville møte arkitektenes krav om en renfarvet murstein for fasadebekledning, til en pris som kunne rette opp selskapets økonomi.

Man besluttet å modernisere Narnte teglverk etter nyeste tyske mønster for fasadesteinproduksjon. Firmaet Einar Stange ved Aker teglverk hadde i 1930 bygget ut sitt anlegg med kammertørke for kunsttørking og moderne maskinutstyr for formingen. Moderniseringen ved Narnte mislyktes, og driftsårene 1933, 1934 og 1935 ble katastrofale for selskapet. A/S F.f.T. måtte overdras til nye eiere i 1936, 40 prosent av aksjene var imidlertid på de gamle aksjeeiernes hender frem til 1942.

Forina overtar i 1942

I 1942 ble samtlige aksjer i F.f.T overtatt av Forenede Industrier A/S (Forina) som eies av Eivind Eckbos Legater. Etter et kort blaff i årene like etter krigen, gikk det stadig nedover med teglverksindustrien. Verkene her i distriktet ble nedlagt i tur og orden i 1950- og 60-årene. Ved Narnte teglverk ble det opprettholdt en viss virksomhet frem til Nabbetorp Hovedgård ble avhendet i 1982.

17 verk var med fra starten i 1909:

Ett kom til i 1911:

Tre kom til i 1912:

Ett kom til i 1913:

View the embedded image gallery online at:
https://teglverk.no/44-teglverk/45-fft#sigProIdc30f32c734

FylkeØstfold
KommuneFredrikstad
Etablert1909
Nedlagt1982
Beliggenhet