Akers teglverk lå like ovenfor gården «Mellom-Hovin», i Østre Aker vei 18-22 (omtrent der Lånekassen har kontorer i dag). Verket ble trolig grunnlagt i 1860. (Noen kilder oppgir 1880-årene). Rundt 1911 kjøpte grosserer Einar Stange teglverket, og han eide det i alle år siden. Det ble bygget opp igjen etter en brann i 1918. Teglverket ble nedlagt i 1974, som det siste i Oslo.

Verket hadde en relativt stor ringovn, og det ble formet murstein og drensrør maskinelt og dessuten noe håndbanket murstein. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire og knust brent avfall som tennisbanemel. Mange gårdsplasser i området ble belagt med knust avfall fra verket. Dette var et utmerket underlag for singel.
Leiren ble tatt like ovenfor verksområdet, og kom til å strekke seg helt til det området som biltilsynet disponerer i dag, Østre Aker vei 50. Fra et flott åkerland ble området totalt forandret. Gravingen laget store fordypninger i terrenget, med bratte maskinhøvlede sider.
I fordypningene samlet det seg mengder med vann som om vinteren ble til fine skøytebaner. Det var til fryd for både store og små barn. Om «Gravern» som området ble kalt, var til fryd for barn om vinteren, var den til stor skrekk for foreldrene om sommeren. Da var det også gøy å lure seg til en tur med vaggene som transporterte leiren til verksbygningen.
Einar Stange anskaffet kjedegravemaskin i 1913, og teglverket ble etter hvert et at de mest moderne og automatiserte i landet.
I 1929 besluttet firmaet Stange å modernisere verket for produksjonen av renfarvet fasadestein basert på helårsdrift. Man begynte med innstallering av nytt, moderne oppredningsmaskineri av tysk fabrikat: Beschicker, kollergang, og finvalseverk. Mursteinpressen var av amerikansk type. Det er imidlertid lite trolig at de fikk til helårsdrift, da anlegget aldri fikk siloanlegg eller sumperom for leire.
Vinteren 1930/31 ble det anskaffet helautomatisk kappebord og automatiske bortsettingsvogner levert av det tyske firmaet Keller. Det ble bygget kunstig tørke, kammertørke av Dannenbergs type med overtrykk i kamrene. Anlegget ble tatt i bruk i mai 1931 og var det første i sitt slag i Norge.
Tørketiden i kammertørken var fire dager og anleggets kapasitet var 160.000 stein pr. uke. Man kunne imidlertid ikke brenne så mye i ringovnen, slik at man måtte sette endel i rålager for brenning senere på vinteren.
Da tilgangen på arbeidskraft stadig ble vanskeligere og markedsforholdene for den vanlige bakmursteinen likeså, ble Akers teglverk nedlagt i 1974.
Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
Legg igjen en kommentar