Alna teglverk ble etablert i 1896 av Hans Christian Furulund (1847–1924) på eiendommen Breivold i Østre Aker. Verket var i drift frem til 1966. Etter nedleggelsen ble området omregulert og utbygd til handel og samferdsel, blant annet med etableringen av Alna senter.
Etablering og bakgrunn
I 1894 kjøpte Hans Christian Furulund gården Breivold på Alnabru med sikte på å etablere et teglverk. Furulund hadde bakgrunn fra Nes på Romerike og var allerede engasjert i teglverksdrift som medeier i Døhlen teglverk.
Før kjøpet av Breivold vurderte han også tomter på Romerike, blant annet eiendommen Elvengen ved Haga i Nes. Valget falt imidlertid på Breivold, som ble kjøpt for 36 000 kroner. Eiendommen besto av om lag 96 dekar dyrket mark og rundt 50 dekar skog, samt våningshus og driftsbygninger. Med dette kjøpet var grunnlaget lagt for Alna teglverk.
Produksjonen startet i 1896, og verket ble snart kjent under navnet Alna teglverk.
Anlegg og lokalisering
Breivold var en relativt flat eiendom, gjennomskåret av en bekk. Langs denne lå en mindre slette som ble valgt som plassering for det første byggetrinnet av teglverket. Her ble ringovn, maskiner, tørkeanlegg og lagerbygninger oppført. Omkringliggende arealer lå omkring ti meter høyere i terrenget.
Plasseringen ga flere driftsmessige fordeler. Leiren kunne transporteres på flat mark eller svakt hellende terreng frem til maskinene, og fremtidige leirfelter ble ikke bebygd, noe som ga fleksibilitet for senere utvidelser. Samtidig var arealet begrenset, og anlegget ble kompakt utformet.
Det første arbeidet på eiendommen etter kjøpet var utvidelse og modernisering av våningshuset i 1894–1895. For å holde investeringene nede ble store deler av byggematerialene fraktet med hest og vogn fra Furulunds hjemsted i Ullensaker.
Tidlig drift og produksjon
Alna teglverk fikk en økonomisk solid start. Under byggeperioden ble det produsert betydelige mengder teglstein utover eget forbruk til ovner og bygninger. Overskuddet ble solgt, og inntektene bidro i stor grad til å finansiere etableringen. Allerede i 1897 var verket i full drift.
I de første årene besto produksjonen hovedsakelig av murstein fremstilt på stempelpresser, drevet av dampmaskin eller lokomobil. Leiren ble gravd for hånd og bearbeidet i vertikale møller før pressing. Første driftsår var produksjonen på om lag 1,5 millioner stein. Etter hvert ble produksjonen utvidet til også å omfatte bankestein og takstein, og det samlede volumet økte til nærmere tre millioner enheter årlig.
Arbeidsstokk og sesongdrift
Arbeidsstokken besto hovedsakelig av sesongarbeidere, mange rekruttert fra Nes og Odalen. Teglverket hadde sesongdrift, vanligvis fra begynnelsen av mai til midten av september. Mange av arbeiderne var småbrukere som arbeidet i skogen om vinteren.
Arbeidet ved teglverket var fysisk krevende og arbeidsdagene lange, særlig for kjørekarene som kunne ha opptil 14 timers arbeidsdag. Etter hvert ble arbeidstiden redusert, blant annet under og etter krigsårene, med kortere ukearbeidstid og fast avslutning på fredager. Det ble også innført egne ordninger som slåttonnsuke.
Overgang til aksjeselskap og videre utvikling
Den 11. juni 1910 ble virksomheten omorganisert til aksjeselskap. Hans Christian Furulund var hovedaksjonær, mens sønnene Asbjørn og Hans Furulund var minoritetsaksjonærer. Etter Hans Christian Furulunds død i 1924 overtok Asbjørn Furulund som styreleder, en posisjon han hadde frem til 1957.
Perioden fra 1910 til rundt 1920 var preget av betydelige tekniske og strukturelle endringer. Det ble bygget en ny ringovn i to etapper, ferdigstilt i 1914. Over ovnen ble det oppført et ovnshus i flere etasjer for tørking av tegl. Samtidig ble maskinparken gradvis modernisert, og produksjonen ble utvidet til å omfatte drensrør og et bredt spekter av takstein.
I 1920 fremsto Alna teglverk som fullt utbygget. Selv om det senere kun ble gjort mindre endringer i bygningsmassen, pågikk det kontinuerlig teknisk modernisering og rasjonalisering.
Produksjonsomfang og rasjonalisering
Etter full utbygging lå årsproduksjonen vanligvis mellom 5,5 og 6,5 millioner enheter i sesonger på omkring 16 arbeidsuker. Produksjonen omfattet murstein, drensrør og takstein. Rundt 1930 hadde verket over 100 ansatte, og produksjonen var på det tidspunktet oppe i omkring syv millioner enheter årlig.
Fra 1930-årene ble produksjonen forbedret gjennom tekniske tiltak, blant annet ved etablering av siloanlegg og forbedret leirblanding med tilsetning av sagflis og knust brent tegl (chamotte). Maskinell graving av leire ble gradvis innført, selv om deler av taksteinleira fortsatt ble gravd for hånd helt frem til produksjonen av takstein ble avsluttet i begynnelsen av 1960‑årene.
Transport og logistikk
Frem til 1927 ble all leveranse til Kristiania utført med hest og vogn eller slede. På det meste disponerte Alna teglverk 12 hester og et omfattende vognmateriell. Leveranser til områder nord for Lillestrøm og langs Gjøvikbanen ble i hovedsak utført med jernbane.
Den første lastebilen ble anskaffet i 1927 og ble særlig brukt til transport innen Oslo. Overgangen til motorisert transport bidro til mer effektiv distribusjon, men hestetransport forble viktig i flere år.
Fagorganisering og arbeidsforhold
I 1928 ble de ansatte ved Alna teglverk fagorganisert. Ledelsen støttet prosessen og meldte samtidig virksomheten inn i Norsk Arbeidsgiverforening. Teglverket var kjent for en stabil arbeidsstokk, og mange ansatte hadde lange ansettelsesforhold. Det forekom at flere generasjoner fra samme familie arbeidet ved verket. Dette ble blant annet markert gjennom tildeling av en rekke medaljer for lang og tro tjeneste.
Leirfelter på Furuset
Som ledd i langsiktig sikring av råstoff kjøpte Alna teglverk i 1942 flere leirfelter på Furuset, med et samlet areal på om lag 415 dekar. Planer om etablering av nytt teglverk i dette området ble imidlertid ikke realisert, blant annet som følge av kommunale reguleringsvedtak som avsatte arealene til boligformål.
Leirfeltene på Furuset ble senere solgt til en pris på 12 500 kroner per dekar, tilsvarende en samlet salgssum på 5 187 500 kroner.
Avvikling og etterbruk
Alna teglverk var blant de siste teglverkene i Oslo som ble avviklet. I 1966 ble eiendommen Breivold i Strømsveien solgt til Oslo kommune. Kommunen hadde opprinnelig gitt et tilbud på 5 millioner kroner, men etter konkurranse fra private interessenter ble salgsprisen fastsatt til 7 millioner kroner.
Produksjonsvirksomheten ble deretter flyttet til Romerike. Selskapet inngikk senere i Norsk Leca, som i en periode også var delvis eid av Aker Norcem. Teglverksdriften ble endelig nedlagt rundt 1990. En av de siste større leveransene var spesialtegl til fasadene på Oslo Spektrum.
Tomten i Strømsveien 249, tidligere Breivold gård i Østre Aker, er i dag utbygd til Alna senter, et av Oslos største kjøpesentre. For videre historie, se Alna teglverk (Nes-perioden).
Kilder:
- Zakariassen, Hans. (1980).Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
- Dahlen, J. (2026). Kommentar på teglverk.no
Legg igjen en kommentar