Altona teglverk, også kalt Altonaverket, var det fjerde verket som ble anlagt i Sandnes, trolig i 1854. Det ble i hvert fall skattlagt i 1856. Opphavsmannen var Tørres Christian Johannesen Trones som anla det på egen grunn. Han var fra Kongsberg, men fikk trolig gården med kona Marta, som var eldste datter av Torstein Larsen Heigre. Både Altona teglverk, Sandnæs teglverk (Gamlaverket), og senere Nynæs teglverk (O. C. Østraadt AS) har tilhørt det samme gårdsbruket.
Allerede i 1857 selger Trones både grunnen og teglverket til et interessentskap bestående av A. Isachsen, Carl Thorsen, A.O. Seglem og M. Magnesen. Skjøtet er datert 19.12.1857 og kjøpesummen er 2200 Spd. De utvidet verket for å øke produksjonen. De engasjerte bl.a. noen tyskere fra Altona utenfor Hamburg på akkord – derav navnet på verket.
Interessentskapet ble oppløst i 1885 og solgt til O.C. Østraadt og Ole Johannes Idland for kr. 7350. Da Idland døde i 1896 overtok Østraadt hele verket og drev det som en filial til Nynæs teglverk.
Et gammelt bilde viser at verket lå helt nede ved sjøen og hadde to brennovner. Da jernbanen kom i 1870 ble sporet lagt midt gjennom anlegget så fem bygninger måtte fjernes. Bygningene og materialene ble solgt til Ganns potteri- og teglverk. Leirfeltet og verket kom nå på hver sin side av jernbanen, noe som var tilfelle for alle de fem verkene på vestsiden av fjorden.
Verket var i drift i 1910 og hadde da åtte maskiner og 40 arbeidere. Den ene ovnen var i hvert fall brukt til 1914, trolig ut sesongen 1916. Altonaverket ble solgt til kommunen i 1920.
Kilde: Eggebø, Aksel, & Frafjord, Daniel. (1987). Det begynte med leir : leirindustriens historie på Sandnes gjennom 200 år. Stavanger: Dreyer bok.
Legg igjen en kommentar