Altona teglverk, eller Altonaverket, ble anlagt i 1854 av Tørres Christian Johannesen Trones på egen grunn.
Trones var opprinnelig fra Kongsberg, men fikk trolig gården gjennom ekteskap med Marta, eldste datter av Torstein Larsen Heigre. Både Altona teglverk, Sandnæs teglverk (Gamlaverket) og senere Nynæs teglverk (O. C. Østraadt AS) har tilhørt det samme gårdsbruket.
I 1857 solgte Trones både grunnen og teglverket til et interessentskap bestående av A. Isachsen, Carl Thorsen, A. O. Seglem og M. Magnesen. Skjøtet er datert 19. desember 1857, og kjøpesummen var 2 200 speciedaler. Interessentskapet utvidet verket for å øke produksjonen og engasjerte blant annet arbeidere fra Altona utenfor Hamburg på akkord – derav navnet Altona teglverk.
Interessentskapet ble oppløst i 1885, og verket ble solgt til O. C. Østraadt og Ole Johannes Idland for 7 350 kroner. Etter Idlands død i 1896 overtok Østraadt hele verket og drev det videre som en filial til Nynæs teglverk.
Et eldre fotografi viser at verket lå helt nede ved sjøen og hadde to brennovner. Da jernbanen kom til området i 1870, ble sporet lagt midt gjennom anlegget, og fem bygninger måtte fjernes. Disse bygningene og materialene ble solgt til Ganns potteri og teglverk. Etter dette lå leirfeltet og produksjonsanlegget på hver sin side av jernbanen – en situasjon som også gjaldt de øvrige fem teglverkene på vestsiden av Gandsfjorden.
Altona teglverk var fortsatt i drift i 1910 og hadde da åtte maskiner og 40 arbeidere. Den ene ovnen var i bruk minst frem til 1914, og trolig ut sesongen 1916. Verket ble solgt til Sandnes kommune i 1920.
Kilde: Eggebø, Aksel, & Frafjord, Daniel. (1987). Det begynte med leir : leirindustriens historie på Sandnes gjennom 200 år. Stavanger: Dreyer bok.
Legg igjen en kommentar