På begynnelsen av 1800-tallet ble det bygget et teglverk på Arnkvern gård. Det var husmannen Tasten Tommesen som la grunnlaget for verket, men han døde i 1810 – før det ble ferdigstilt. Da prost Abraham Pihl (1756-1821) kjøpte Arnkvern i 1812, fullførte han teglverket. Han hadde tidligere hatt et lite teglverk på Heggvin-Oppsal i Vang, og nå flyttet han over noe av dette utstyret.
Da prost Pihl døde i 1821, ble verket taksert til 600 spesidaler. I 1835 ble det nevnt at leira ble eltet «ved maskineri der drives med hestekraft». Elting av leire foregikk på denne tiden ofte ved tråkking, så her var de tidlig ute med ny teknologi.
Nest etter teglverket på Storhamar var Arnkvernverket en tid det største teglverket på Hedmark. Det var i drift så sent som i 1890-årene. Det kan nevnes at det ble levert takstein fra Arnkvernverket til kirken i Furnes.
Det er trolig at det ble levert stein fra både Arnkvernverket og Velt-Mørkved teglverk til det nye Hamar som vokste frem fra 1849 og utover. Det ble etterhvert ganske stor etterspørsel etter takstein også. I 1770-årene ble taksteinen betalt med 10 riksdaler per 1000 stein. I 1825, da Arnkvernverket produserte 60 000 stein, ble verdien av denne satt til 400 spesidaler. Taksteinen fra Velt-Mørkved ble i 1850 betalt med 8 spesidaler, og mursteinen med 4 spesidaler og 66 skilling per 1000 stein.
Enkelte kilder bruker navnet Anderkvern teglverk om dette verket.
Legg igjen en kommentar