Åsland teglverk

Åsland teglverk ble etablert på 1830-tallet som en av de tidligste industrielle virksomhetene i Time. Verket ble grunnlagt av Christoffer Christophersen Wetteland, som etter ekteskap og overtakelse av gården tok navnet Christoffer Aasland. Teglverket fikk raskt betydning både for gården og for lokalsamfunnet, og ble en viktig arbeidsplass for folk fra nærliggende gårder og husmannsplasser.

Christoffer Aasland kom til gården gjennom ekteskap i 1812, da han giftet seg med Marta Marie, datter av Gunnar Aasland. Han overtok senere gården og etablerte flere virksomheter der, blant annet brenneri, vadmelsstampe og til slutt teglverket. Ifølge bygdebokmateriale gjengitt av hans barnebarn Kristina Nygaard, ble teglverket etablert i 1838, etter at familien skaffet midler for å redde gårdens økonomi. Hun beskriver Christoffer som en hjelpsom mann som ble økonomisk presset, og forteller at det var hans kone som tok initiativet til å skaffe kapitalen som gjorde etableringen mulig.

Teglverket ble drevet av Christoffer Aasland selv fram til hans død i 1855. Deretter ble virksomheten organisert som aksjeselskap, med aksjene fordelt mellom hans ti barn, og driften fortsatte i denne formen fram til 1888. Produksjonen ble trolig avviklet omkring 1892. Leirmøllen ble drevet med vannkraft, og steinen ble brent med torv i en kasseovn murt opp av gråstein. Produksjonen besto hovedsakelig av takstein, og Åsland teglverk regnes som en del av den tidlige leirindustrien på Jæren.

Arbeidskraften kom fra gårdene Bråstein, Håland, Tjessheim, Fjermestad, Eikeland og Frøyland, samt fra enkelte husmenn på gården. Bygdeboka beskriver hvordan Christoffer Aasland leide ut jord til arbeiderne, som dermed ble husmenn knyttet både til gården og teglverket. Arbeidsdagen var lang og besto av lønnsarbeid ved verket kombinert med drift av egne små jordstykker.

En av de mest sentrale arbeiderne var Ole Torgersen, kjent som Ola i Hagjen. Han kom fra Sandnes, der han hadde arbeidet ved det gamle teglverket og bodd på plassen Hagjen under Trones. Christoffer Aasland ansatte ham som formann og arbeidsleder ved Åsland teglverk og ga ham en husmannsplass som også fikk navnet Hagjen. Innflytterprotokollen fra 1839 viser at Ole Torgersen og familien flyttet til Åsland «for at overtage Teglværksdriften paa Aasland». Bygdeboka framhever ham som skrivekyndig, respektert og ofte brukt av naboer til brev og dokumenter. Etterkommerne hans tok navnet Aasland, og en av dem, Birger Osland i Chicago, ble senere omtalt som en fremtredende nordmenn i USA.

Teglverket fikk tidlig et godt omdømme, med salg særlig i Sør-Jæren helt til Ogna. For mange i området ble arbeidet ved teglverket en kjærkommen inntektskilde. John Aasland, som senere ble styrer ved Malde teglverk, skal også ha arbeidet ved Åsland teglverk før han kom til Malde.

Kilder:

• Aurenes, Ola (1947). Aasland-ætten. En gards- og slektshistorie fra Jæren. Dreyers grafiske anstalt. Stavanger.
• Grimstvedt, Målfrid (1991). Katalog over leirvarebedrifter i Rogaland. I Sjå Jæren, s. 64-73.
• Eggebø, Aksel, & Frafjord, Daniel. (1987). Det begynte med leir : leirindustriens historie på Sandnes gjennom 200 år. Stavanger: Dreyer bok. (Side 25).
• E-post fra Jim Osland, 12.12.2025