Johann Møllhausen (1827-1909) var en tyskfødt konditor og mest kjent for å ha etablert bakeriforretning i Oslo i 1853. Men bakeren var en driftig mann og hadde flere jern i ilden. I hundreårsskriftet for Møllhausen står det at han i 1878 ikke lenger bare er baker, konditor, dropsfabrikant m.v. samt hesteoppdretter, men også har slått seg inn på et helt nytt arbeidsområde, nemlig som teglverkseier.
Bakgrunnen var at han i 1876 kjøpte eiendommen Munkhagen i Østre Aker. Salgsannonsen i Morgenbladet var som følger:
«Eiendommen Munkhagen eller Rustadløkken i østre Aker, ved siden af Qværner Brug, fortrinlig skikket for Anlæg af Teglværk og til Udstykning til Byggetomter, er paa gode konditioner til salgs. Eiendommen, der efter den nye Reguleringsplan vil komme ind under Byen, har et Areal af ca. 150 Maal. Husene ere assurerede for 11 230 Spd. Man henvende sig til Overretssagfører Michelet og Advokat T.E.B. Heiberg, Grændsen No. 7.»
Møllhausen kjøpte altså eiendommen og anla teglverk på stedet – her kalt Munkehagen teglverk. Allerede i oktober 1878 kunne han bekjentgjøre: Mursteen. Prima Forblænding og Mursteen er billig til salgs. J. Møllhausen.
En av dem som kjøpte stein fra Møllhausen var Akershus festning. Etter en brann i 1874 ble et tak restaurert med stein fra Munkehagen teglverk. Dette er stein av høy kvalitet som ligger på deler av Akershus festning den dag i dag. Se bilde øverst. Foto: Arnt Magne Haugen 2016.
På sin nye eiendom bygget Møllhausen også privatbolig, og det er sannsynlig at den nye veien som ble opparbeidet som en sidevei til Ekebergveien, og fikk navnet Bagerengsveien, er oppkalt etter Møllhausen.
Eiendommen fikk nr. 30 i Bagerengsveien, men kaltes bare «Munkehagen». Møllhausen opparbeidet sitt teglverk til en ganske betydelig bedrift. Han ble nå ikke oppført i adresseboken bare som Bager og Conditor, men også som Teglværkseier, og hans bedrift sto oppført som «Fabrik af franske og hollandske Tagsten, Faconsten og Drainsrør, Munkehagen, Bagereng Gd.»
Møllhausen la særlig vekt på fabrikasjon av finere bygningsmaterialer, og Morgenbladet fremhever spesielt at «han gjorde seg fortjent av bygningsvesenet ved fremstilling av forskjellige sorter profilsten». Men så arbeidet han også hardt. Som sin kontortid ved fabrikken averterer han «6-12 og 2-6». Det var ingen åtte timers arbeidsdag den gang.
Møllhausens ekpansjonstrang gikk imidlertid ikke veldig godt, og han måtte innstille teglverksdriften etter få år. I 1883 har verket nye eiere.
Bakerivirksomheten ble allerede i 1880 overtatt av sønnen, Johannes Møllhausen, mens faren fortsatte med diverse andre virksomheter frem til sin død i 1909.
Bakeriforretningen utviklet seg for øvrig til å bli en av en av Norges største bakeri- og konditorivirksomheter og eksisterer den dag i dag.
Kilder:
- Nyquist, Kai, & Møllhausen. (1953). Møllhausen 1853-1953 : en bakeri-, konditori- og restaurantbedrifts hundre års historie. Oslo: Møllhausen.
- Korrespondanse med Arnt Magne Haugen, Forsvarsbygg
Legg igjen en kommentar