Bislet teglverk lå i området der Bislet stadion ligger nå, på vestsiden av Bisletbekken. Verket ble grunnlagt i 1846 og var på størrelse med Havnens teglverk og Lillo teglverk. Bislet teglverk hadde opprinnelig periodisk ovn, men fikk trolig en ringovn av middels størrelse mot slutten av 1800-tallet. I en avisannonse fra 1883 oppgis Jacob Ihlen som eier.
I ekstraordinær generalforsamling for Bislet teglverk den 15. januar 1898 vedtok forsamlingen å selge teglverket til kommunen for 500 000 kroner. Det utgjorde en kvadratmeterpris på om lag åtte kroner, noe som var svært billig, fordi tomtene ellers i strøket gikk normalt for det tredoble.
Bakgrunnen var å klargjøre tomten til bruk for lekeplass, men det var nødvendig å fylle igjen store arealer etter teglverkets utgravninger. Dette arbeidet ser ut til å ha pågått helt fram til 1907, men da ble største parten av arealet overlatt til organisert idrettsvirksomhet.
Vi vet at da Spikkestad teglverk i Røyken ble bygget i 1897, ble det ansatt en brenner, Nils Johansen, som kom fra Bislet teglverk og flyttet til Spikkestad med hele sin familie.
Det er trolig at Bislet teglverk ble nedlagt kort etter århundreskiftet. Det var vel også i dette tidsrom at området ble utbygget for andre formål.
Kilder:
- Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
- Ramm, Eva, Lae, Erling, Olsen, Ørnulf, & Oslo St. Hanshaugen-Ullevål, bydelsforvaltning. (1995). St. Hanshaugen Ullevål: streiftog i bydelens nedre del. Oslo: Oslo kommune, St. Hanshaugen Ullevål bydelsforvaltning 3 I samarbeid med bydelsadministrasjonen.
- Oslo Byarkiv
Legg igjen en kommentar