Martin Blakstad etablerte i 1855 eget teglverk nedenfor Vahus på nordsiden av elveoset, ved Askerelvens munning. Kalles også Teglverket på Vahus. Det var et lite gårdsverk med en kapasitet på ca. 100 000 stein. Det siste driftsåret var trolig 1863, da det ikke ble registrert noen aktivitet i årene etter i amtmannens årsmeldinger.
Brenningen foregikk på sommerstid, og han benyttet trolig «vintergraving» av leire for å gjøre den egnet til eltingen som gikk forut for den endelige formingen. Ved vintring av leire bidro frost og tøvær til å bløtgjøre leirmassen.
De telgstenrester som fortsatt finnes igjen i tuftene er ualminnelige hardbrente. Fargen er mer sort enn rød, og størrelsen 24,5 x 10,5 x 6,5. Det vil si omtrent som dagens standard.
Det kan forøvrig bemerkes at broren til Martin, og eieren av Blakstad Hovedgård, Erik Blakstad, satte opp et nytt sagbruk i 1860. I tilknytning til dette etablerte han en kunstig dam til oppgangssagen. For å utnytte hele vassføringen måtte han i 1863 tegne kontrakt med Martin på Blakstad-ødegården. (Senere nordre Blakstad og i dag sykehus). Han eide jo 50 % av både fall og vann. I avtalen sikret Martin Blakstad seg vann til eget teglverk – nedenfor Vahus på nordsiden av elveoset. Brødrene var begge forpliktet til å vedlikeholde dammen, men sagbruket hadde fortrinnsrett til vannet. Martin Blakstad hadde på dette tidspunktet pengemessige problemer, og det er usikkert om han noen gang fikk bruk for vannet.
Kilde: Nilsen, Karl, & Mathiesen, Jan. (1983). Ved Askerelvens munning: Teglverkene ved Vahus og på Børsholmen i Blakstadbogen. Årsskrift for Asker og Bærum historielag (24).
Legg igjen en kommentar