Bø Teglverk var et teglverk på Bø, nord på Karmøy i Rogaland. Det ble etablert i 1875 og var i drift i nesten 100 år, frem til nedleggelsen i 1973. Teglverket var en av de mest stabile arbeidsplassene på Karmøy gjennom denne perioden.
Grunnleggelse og tidlig drift
Verket ble grunnlagt i 1875 av et styre bestående av kaptein W. L. Rille, Harald Wesenberg og Conrad Brown. Arkitekt Heinrich hadde ansvar for byggingen og driften det første året, mens Herman Friele var første forretningsfører. Produksjonen startet i 1876, etter at tyske fagarbeidere hadde satt opp teglovn med skorstein.
Den første bestyreren har tidligere vært oppgitt som Peter Oftedal, men nyere kilder og en protokoll fra perioden tyder på at Thomas S. Oftedal var bestyrer fra ca. 1877 til slutten av 1880-årene. Han kom fra Stavanger og hadde tidligere arbeidet ved Visnesgruvene. Hans bror Peter døde ung, og sønnen Peter ble født først i 1885, noe som bekrefter at navnet Peter i denne sammenhengen er feil.
Utvikling og modernisering
I 1889 ble Lars Pettersen bestyrer, og under hans ledelse fikk driften stor betydning. Pettersen kom fra Hjelmås i Hordaland og hadde opplæring fra teglverket der. Rundt 1898 ble det bygget en ny ovn, men den viste seg lite vellykket og ble raskt tatt ut av bruk. Brenningen fortsatte i den gamle ovnen.
På slutten av 1800-tallet var det stor etterspørsel etter murstein, og Bø Teglverk hadde rundt 80 ansatte frem til første verdenskrig. Arbeidere kom fra Avaldsnes og Torvastad, samt mange sesongarbeidere fra Hordaland. Teglverket kjøpte tre fartøyer for å frakte murstein til Bergen.
Krise og eierskifter
Etter første verdenskrig gikk det dårligere, og både Bø teglverk og Nygaard teglverk gikk konkurs i 1919–1920. Bergens Privatbank overtok og drev verkene sesongvis til 1933. Bestyrer fra 1919 var Lars Kaalaas, senere avløst av sin brorsønn med samme navn i 1925–1926.
I 1933 kjøpte Birger Magnus verket. Han eide det til sin død i 1970, da sønnen Hans Petter Magnus overtok. Bestyrer var Lars Kaalaas til 1955, deretter Leif Kaalaas frem til nedleggelsen i 1973.
Produksjon og tekniske endringer
Før 1936 ble murstein håndformet. Dette året ble to bløtsteinspresser innkjøpt, og de var i drift til nedleggelsen. Leiren ble hentet ca. 500 meter fra verket og fraktet med håndskyvne vagger på skinner. Fra 1936 ble pressene elektriske, mens valseverket fortsatt gikk på dampmaskin. Gravemaskin kom i 1942, og lokomotiv til leirvaggene i 1946. Lasting av båter gikk fra bårelasting til paller og truck i 1952.
I 1954 ble det forsøkt oljefyring i ringovnen, men dette mislyktes, og man fortsatte med kullfyring. På 1960-tallet ble konkurransen fra betong- og Leca-blokker avgjørende, og verket ble nedlagt i 1973.
Under andre verdenskrig var russiske krigsfanger en periode satt til arbeid på Bø Teglverk. De laget blant annet små gjenstander som ble byttet mot mat.
Bø Teglverk var en hjørnesteinsbedrift på Karmøy og en sikker arbeidsplass i nesten et århundre. Etter nedleggelsen ble bygningene revet i 1982.
Kilde:
- Vikingstad, Evy. (2014). Den glemte industrien: Bø Teglverk 1875-1973. Stavanger: UiS
- Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer
- Gunnar Morten Areklett: Fra nærbutikk til supermarked
Legg igjen en kommentar