Bodø teglverk

Bodø teglverk i Nordland produserte murstein og drensrør fra 1880‑årene til omkring 1970. Virksomheten ble opprinnelig etablert på Leivset, men ble etter en brann i 1886 gjenoppbygd og videreført i Rønvik ved Bodø. Teglverket var gjennom store deler av sin historie preget av skiftende eierskap, varierende økonomiske resultater og begrenset faglig ledelse, før det fra midten av 1910‑årene ble drevet mer profesjonelt og med betydelig lønnsomhet.

Etablering og drift på Leivset (1884-1886)

Initiativtaker var W. C. Gotaas fra Bodø. Han hadde begrenset økonomisk grunnlag og manglet erfaring med teglproduksjon. Finansieringen ble i hovedsak dekket av hans svigerfar, kjøpmann Zahl på Kjerringøy, som sto for størstedelen av startkapitalen.

Driften i de første årene var preget av manglende fagkunnskap, hyppige utskiftninger i ledelsen og svak økonomistyring. Produksjonen ble organisert med enkle midler, og virksomheten opparbeidet seg betydelig gjeld. Gotaas var avhengig av gjentatte lån fra Zahl for å opprettholde driften.

Den 13. juli 1886 brant fabrikken på Leivset ned. Selv om enkelte deler av anlegget kunne repareres, medførte brannen ytterligere økonomiske tap. Driften på Leivset hadde uansett vært lite lønnsom, og det ble besluttet å gjenoppbygge teglverket i Rønvik ved Bodø. Oppstarten i Rønvik ble forsinket, og først i 1888 kom virksomheten i gang igjen.

Drift i Bodø (1888–1915)

I Rønvik ble teglverket drevet som et interessentselskap med flere lokale eiere. Produksjonen omfattet murstein og drensrør, basert på datidens teknologi med ringovn, kolbestempler og etter hvert strengpresser. Transport og håndtering foregikk i stor grad manuelt.

Virksomheten ble i 1894 omorganisert til aksjeselskap. Driften var fortsatt preget av begrenset faglig kompetanse og lite planmessig ledelse. Resultatet var svak lønnsomhet, hyppige lederbytter og manglende investeringer. Selskapet gikk til slutt konkurs, og Bodø Sparebank overtok eiendommene.

I 1908 ble teglverket solgt til et nytt selskap, Bodø Teglverk A/S. Til tross for enkelte moderniseringstiltak og ny ledelse, var kapitalgrunnlaget svakt, og driften forble økonomisk utfordrende.

Konsolidering og vekst (1915–1955)

Et vendepunkt kom i 1914 da Lars Røst Larsen kjøpte seg inn i selskapet. Han hadde erfaring fra USA og kunnskap om teglproduksjon. Som disponent bidro han til en mer profesjonell drift.

I årene etter 1915 oppnådde teglverket god lønnsomhet. Aksjekapitalen ble økt, samtidig som selskapet hadde høye utbytter og bygget opp betydelige reserver. Produksjonen fortsatte også gjennom krigsårene, med stabile driftsresultater, selv om utbyttet ble inndratt av staten.

Etter Lars Røst Larsens død i 1948 ble virksomheten videreført av sønnen Harald Røst Larsen.

Avvikling

I 1948 ble aksjeselskapet oppløst og driften reorganisert som et personlig eid firma, Bodø Teglverk, Røst Larsen & Co. Harald Røst Larsen overtok etter hvert hele virksomheten.

Teglindustrien opplevde imidlertid nedgang i etterkrigstiden. Etter Harald Røst Larsens død i 1962 fortsatte hans enke, Sofie Røst Larsen, driften fram til nedleggelsen rundt 1969–1970.

Eiendommen ble senere ekspropriert av Bodø kommune i forbindelse med havneutbygging, og anlegget ble revet. Det finnes i dag ingen synlige spor etter teglverket.

Kilde: Ellingsen, Harry. (1986). Bodø Teglverk. I E. Karsrud (Red.), Bodøboka 1986 – Nordland Fylkesmuseums årbok (s. 93-105). Bodø: Lofotboka, Værøy.