Bogenes Teglsten- og Murstenfabrique ble etablert i begynnelsen av 1812 av Ole Gitlesen, Iver Oftedahl og flere oppsittere på Jåtten ved Stavanger. Verket ble plassert på Bogenæs (Boganes) i Hetland prestegjeld, og ble satt i gang etter impulser fra teglverksdriften i Sandnes. En av initiativtakerne, lensmann S. I. Oftedahl i Goa skibrede, hadde tidligere vært arbeidsstyrer ved teglverket i Sandnes.
De nødvendige bygningene ble oppført, og redskaper innkjøpt. Produksjonen startet i 1813. Det ble anlagt teglovn, arbeidshus med leirmølle og våningshus. Tørkehus nevnes ikke. Det ble antatt at ovnen kunne brukes fem ganger i året.
I januar 1814 ble fabrikken solgt til Lars Mauritsen, Nils Trulsen Broe (Bru) og John Rasmussen Haugvaldstad for 5 000 riksdaler. Kjøpesummen skulle betales i naturalia, fordelt over flere år. Avtalen innebar levering av:
80 000 stk beste og velbrændte Teglsten, samt 16 000 dobbelt Muursten og som leveres til os samtlige og til deling mellem os hver efter sin andel årlig 10 000 Teglsten og 4 000 Muursten hvilken leverense tager sin Begyndelse d. a. paa det Avbetalingen skal under alle Omstendigheter være tilende bragt under Oktober Maaned Udgang 1821.
Det daglige tilsynet med driften ble ivaretatt av Haugvaldstads søstersønn, Anders Andersen, som nylig var kommet hjem fra engelsk krigsfangenskap. Han bosatte seg på Boganes.
I november 1818 ble teglverket solgt videre til Anders Andersen Reianes og Samuel Samuelsen Gausel. Reianes var gift med datteren til Zimmermann, som hadde hatt en ledende stilling ved teglverket i Sandnes. Reianes drev senere verket alene, og etter hans død i 1832 tok enken over ledelsen.
Produksjonen av tegl og murstein opphørte trolig rundt 1829, da leiren på stedet tok slutt. Senere ble det etablert en reperbane på Boganes, som var i drift fra 1840 og utover. Det er ikke dokumentert at teglverket ble endelig nedlagt i 1829, og det kan ha vært aktivitet på stedet også senere.
Legg igjen en kommentar