Like nord for Kjølberg teglverk (Kundertverket) anla brødrene Borge i 1885 et nytt verk, Borge & Co. teglverk. Det var et aksjeselskap med svogeren, Henrik Mathisen som disponent. Herav navnet Mattisverket. Verket fikk ringovn, men formingen av både murstein og takstein ble utført for hånd. De små opprettstående møllene hadde en dampmaskin som trekkraft.
I teknisk utvikling skjedde det lite opp gjennom årene. Etter mange års drift, omkring 1920, ble det anskaffet et par kolbestempler for mursteinsformningen. I 1930-årene ble det installert en strengpresse. Lenger ut i 1930-årene fikk man et par eksenterpresser for taksteinformingen. Leiren ble gravet ut for hånd og transportert med trillebår i mange år, senere med vagger. Gravemaskin og kabelbane fikk ikke verket før omkring 1950.
Henrik Mathisen hadde i alle år, helt frem til 1930-årene, kun svensk arbeidskraft til råproduksjonen om sommeren. Disse vervet han ved personlig fremmøte i Bohuslän hver vår. Å undertegne overenskomst med fagforeningen for sine arbeidere, ville ikke Mathisen høre tale om. Han ville opprettholde det gamle patriarkalske forhold til sine arbeidere. Under fagforeningens vervingskampanje i 1932 ble han imidlertid gjort oppmerksom på at dette forholdet ikke kunne fortsette lenger. Han undertegnet da overenskomst.
A/S Borge & Co. teglverk var et av de verkene som ikke gikk med i A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T). I 1911 døde den ene av aksjonærene, Gunne Jensen Borge. Han eide 1/3 av aksjene, og disse ble kjøpt av A/S F.f.T. ved disponent Zacharias Backer. Gjennom 1920- og 1930-årene var det kummerlig for dette verket som for de fleste. A/S F.f.T. overtok etter hvert mer og mer av styringen.
Zakariassen skriver at verket med nedlagt for godt i 1957. Avisartikler viser imidlertid at verket var i drift helt frem til 1967.
Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
Legg igjen en kommentar