Borregård Gods hadde et lite teglsteinsbrenneri allerede på 1700-tallet. Men først på midten av 1800-tallet, eller noe senere, ble verket bygget ut i Melløs, med stor moderne ringovn, dampmaskin og kolbestempler for mursteinformingen.
Taksteinen ble formet for hånd. Borregård brukte store kvanta stein til egne anlegg i disse årene. Den første papirfabrikken sto ferdig i 1889. En del av arbeiderne i råproduksjonen i sommerhalvåret arbeidet i anlegget ved papirfabrikken om vinteren.
I slutten av 1950-årene foretok Borregård en ny modernisering av verket, til helårsdrift og produksjon av renfarget fasadestein. Det ble installert formingsanlegg for murstein av nyeste type, tysk med beschicker, kollergang, finvalser, strengpresse, helautomat for kapping av steinen, automatiske bortsettervogner og kammertørke for kunstig tørking.
Det var også en mindre taksteinproduksjon på to eksenterpresser av Fredrikstad-typen. Til taksteinproduksjonen ble det konstruert en tunneltørke av en dansk-svensk teglingeniør fra Svedala i Skåne. Denne tørken var den mest effektive bygd i Skandinavia, idet den tørket på 24 timer. Tegningene ble senere kjøpt av Østfold potteri og tørken oppført der. Tørketiden ble også der 24 timer.
Transporten av mursteinen fra tørke til ringovn foregikk med karusellvogner på luftgummihjul. Den ferdigbrente steinen ble fraktet ut av ovnen på små firehjulstraller på gummihjul.
Det høye vanninnholdet i leira ved Borregård, særlig i vinterhalvåret, skulle vise seg å bli umulig å mestre. Tørrstoffet fra pulverisert teglsteinskrot, brent og ubrent, ble helt utilstrekkelig for å stive opp leira, slik at man måtte ty til kaltilsetting. Dermed ble det naturlige forholdet mellom kalk og jern forrykket, slik at rødfargen ble svekket. Dertil kom at fuktighet i røykgassene under brenningen forenet kalken i leira og svovelet i brenselet til gipsbelegg på steinen. Utfallet av renfarget fasadestein i sorteringen ble så lavt at Borregård la ned produksjonen ved teglverket i 1962/63.
Ringovnen og bygningene ble siden benyttet til papirlager.
Kilde: Zakariassen, H. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
Legg igjen en kommentar