Børsholmen teglverk

Børsholmen teglverk lå på Børsholmen i Blakstadbogen i Asker og var i drift fra omkring 1897 til 1902, da virksomheten gikk konkurs. Teglverket ble anlagt av Ole Hanssøn Sønsthagen (1849–1916) under firmanavnet Yrke. Sønsthagen kjøpte Børsholmen i 1896 og fikk skjøte året etter, i forbindelse med etableringen av teglverket.

Råmaterialet til teglproduksjonen ble hentet fra Blakstad hovedgårds grunn på sørsiden av Blakstadbukta. Det ble ikke benyttet ren leire, men leirskifer, som forekommer i store mengder i området. Materialet ble fraktet i vagger på skinner, først gjennom en tunnel (senere gjenfylt), deretter langs strandkanten og over en bro ut til Børsholmen.

Teglverket var meget avansert og moderne for sin tid. Det var utstyrt med en Siehmon & Rost-ovn, bygget etter Hoffmann‑metoden, det vil si en ringovn med kontinuerlig drift. Ovnen var omkring 50 meter lang og inngikk i et anlegg på rundt 80 meter under bølgeblikktak. Brenningen foregikk både sommer og vinter, uten at ovnen ble slukket mellom brenningene. Som brensel ble det benyttet kull. Anlegget hadde også dampmaskin og dynamo, og kunne forsyne inntil 200 glødelamper, noe som gjorde Børsholmen teglverk til Askers første elektrisitetsverk, om enn i begrenset form.

Eksakte produksjonstall er ikke kjent, men en ovn av denne typen kunne teoretisk produsere opptil omkring 25 000 teglstein per døgn. Til tross for store ambisjoner ble virksomheten økonomisk mislykket. Leirskiferen viste seg å være lite egnet til teglproduksjon, og verket ble i tillegg rammet av svake markedsforhold og overproduksjon i teglindustrien rundt år 1900. Etter konkursen i 1902 ble anlegget stående ubrukt, før teglverksbygningen og den rundt 38 meter høye pipen ble revet i 1907. Pipa hadde da i nærmere ti år vært et markant landemerke langs Askerlandet.

Kilder:

• Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon.
• Nilsen, K., & Mathiesen, J. (1983). Teglverkene ved Vahus og på Børsholmen på Blakstad. I Asker og Bærum historielag (Red.), Historielagets skrift (Nr. 24, s. 20–28). Asker og Bærum historielag.