Bratsberg teglverk ble etablert av Christian Blom i 1895. Historien begynner imidlertid tidligere, da det allerede i 1850-årene ble bygget to «grydeovne» for kalkbrenning. Men i 1895 ble det verket utvidet med en ringovn for teglbrenning. Man fortsatte å brenne kalk en tid, men i 1898 ble driften lagt om til ren teglproduksjon. Gryteovnene for kalkbrenning ble da bortforpaktet til tre eldre arbeidere.

Man antar at Christian Blom anla verket på grunn av den sterke konjunkturoppgangen på den tiden. En årsak til etterspørselen var innføringen av murtvang i Skien etter bybrannen 7. til 8. august 1886.
Det nye verket fikk oppført, i tillegg til ringovnen, tidsmessige bygninger for maskinhus og friluftstørker. Det ble installert mølle for oppberedning av leire og presse for forming av teglstein. Men i følge tidligere disponent ved Bratsberg teglverk, Aksel Westlund, er det tvilsomt om denne noen gang kom i drift, uvisst av hvilke årsaker. Faktum er at verket i alle år, i hvert fall etter århundreskiftet, drev utelukkende med håndbanket teglstein.
I 1903 ble Bratsberg teglverk solgt til Anders Vasbund (1874-1947). Han hadde tidligere vært disponent ved Fjære teglverk, men fortsatte som eier og disponent ved Bratsberg teglverk helt frem til sin død i 1947. I hans tid som eier ble det ikke foretatt noen investeringer av betydning på teglverket. Men med iherdig innsats klarte han å holde verket i drift selv om det til tider var svært krevende økonomisk.
Kapasiteten var teoretisk 1,8 mill. teglstein pr. år, og verket beskjeftiget ca. 40 mann i sommersesongen. En dampmaskin (lokomobil) sørget for kraften til leirmøllen. Alt annet arbeide foregikk med handkraft og trillebår med jernhjul. Gummihjul på trillebårene ble ikke tatt i bruk før etter annen verdenskrig.
Anders Vasbund ønsket at verket skulle fortsette etter hans død. Etter avtale med rådmann og ordfører i Skien testamenterte han hele verket til Skien kommune. Se utdrag. Betingelsen var at de skulle fortsette driften. Da Anders Vasbund døde 24. januar 1947 ble det umiddelbart tatt skritt for å fullbyrde testamentet. Den 6. mars 1947 vedtok bystyret i Skien å ta imot den testamentariske gaven med takk, og det ble videre vedtatt å omdanne Bratsberg teglverk til aksjeselskap.
Konstituerende generalforsamling ble holdt 21. mars 1947. Se vedtekter. Daværende ordfører i Skien, Herman Hansen, ble valgt til formann. Aksel Westlund ble ansatt som disponent.
Selskapets ledelse ble snart klar over at en omfattende omlegging måtte til for å få en tilfredsstillende økonomisk drift. Det ble raskt gjort visse forandringer. Det ble blant annet innlagt vann og anskaffet ny forelter til erstatning for den vertikalt stående møllen. Den største utfordringen var kanskje at leirfeltene var for små. Man begynte derfor å lete etter leirfelt andre steder i distriktet. Tanken om et nytt teglverk vokste frem.
Produksjonskapasiteten ble holdt på om lag 0,5 millioner teglstein pr. år etter 1947. Det siste driftsår for Bratsberg Teglverk i Skien var 1956. Verket lå opprinnelig under Bratsberg Gård i Skien, men ble flyttet til Lunde i 1957.
Legg igjen en kommentar