Bryn teglverk ble grunnlagt av I. C. Helgesen i 1874 og er dermed det eldste av teglverkene ved Bryn. Verket lå langs jernbanelinjen nordøst for Kristiania teglverk og Den norske Zinkhvidt-fabrik. I 1909 ble verket kjøpt av Hartvig Pedersen (1873-1946). Pedersen var i årene 1885–1901 ansatt ved Christiania Maskinverksted. Han bygget Helsfyr Jernstøperi, men solgte dette i 1922. Pedersen kjøpte også i 1931 Høyenhall teglverk. Han var hele sin tid både disponent og styreformann ved verkene sine.
Bryn teglverk hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Verket ble stadig modernisert etter at det ble gjenoppbygget etter branner i 1917, 1922 og 1950. Man fikk ganske tidlig kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen, av middels størrelse, var med fra begynnelsen. I 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og anlagt kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet.
Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig (1900-1964), tok etterhvert over som hovedaksjonær og disponent. Hartvig drev teglverkene frem til de måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene.
Teglverkene ved Bryn utgjorde et tyngdepunkt i Oslo teglindustri fra slutten av 1800-tallet. I tillegg til Bryn var det Høyenhall teglverk (1892), Nygaard teglverk (1890) og Kristiania teglverk (1897).
Kilder:
- Merkantil Biografisk leksikon, s. 609.
- E-postkorrespondanse med Dag Halgard
Legg igjen en kommentar