Mange eldre norske hus er tekket med tegl. Tegltak er holdbare og vakre, og de eldes med verdighet. Det er derfor viktig å bevare originale, gamle tegltak, samt å skape forståelse for verdien av disse.
Eldre norsk teglproduksjon var et håndverk som få i dag har kunnskap om. Den tradisjonelle, og eldste, takteglen i Norge er håndlaget enkelkrum. Denne finnes i utallige størrelser og varianter. Fra slutten av 1800-tallet ble flat takstein populær. Spesielt i byene. Dobbelkrum teglstein er som regel importert, og har vært lite brukt i Norge.
Opprinnelig ble hver takstein strøket for hånd i spesielle former. Dette skapte unike variasjoner som ikke kan kopieres med dagens maskinelle produksjon. Fargenyanser og elding blir heller ikke den samme. Derfor er det viktig å ta vare på gamle tegltak. Dessverre hives det mye teglstein, ofte på grunn av myter og misforståelser. At enkelte takstein knekker, eller at taket ser slitt og dårlig ut, er ingen grunn til å skifte hele taket. Takstein kan suppleres, renses og gjenbrukes.
Som alt annet må taket vedlikeholdes og utbedres ved behov. Undertaket må periodevis skiftes, men teglsteinen bør gjenbrukes. Om du likevel ikke gjenbruker steinen, ta vare på den. Kanskje andre ønsker å tilbakeføre steinen senere?