Enkelkrommet teglstein til taktekking overtok gradvis for torv og spontekking fra 1600-tallet. På 1700-tallet begynte de å bli et vanlig syn, mens de på 1800-tallet var utbredt over store deler av landet. Enkelkrom takstein er også kalt vingetegl.

De eldste steintypene hadde ingen fals, og var med andre ord ikke 100 % tette. Etthvert fikk man en liten ekstra "bue" eller "knekk" slik at steinene omsluttet hverandre. Enkeltkrom med helt tett fals er en nyskapning som leveres av de fleste moderne teglprodusenter.

I motsetning til flat takstein, så er det svært vanskelig å skille mellom de ulike enkelkrommede taksteinene. Det er blitt produsert svært mange forskjellige typer i ulike størrelser og ulike kromminger. Skal man erstatte enkelkrom takstein bør man prøve å anskaffe et helt parti med like stein og la dem overlappe med et annet parti. Eventuelt prøve å få en hel takside med lik type.

Bildene nedenfor viser en rekke ulike varianter.