Et lite, urasjonelt og tungdrevet teglverk, uten ringovn, men med feltovner og vedfyring lå på Jessheim. Verket var bygget i 1860 av Johan Edvard Larsen. Han var eneeier og drev det frem til 1884. Navnet var Døhlen teglverk. Her var det et minimum av maskiner. Den eldste formingsmetode ble brukt. Det foregikk således: Bakken ble aller først planert helt jevn. Så ble leiren presset og trykket for hånd inn i en form, for senere å bli lagt på den planerte bakken for tørking.
I 1884 gikk Hans Christian Furulund (1847–1924) inn som medeier, med en halvpart. Året etter bestemte de seg for å modernisere med ringovn og kullfyring. Allerede senhøstes sto det nye teglverk ferdig og hadde kostet kr. 16.000,-. Avtalen for den videre drift var i kontrakts form satt opp før nybyggingen tok til. Furulund skulle skaffe den nødvendige kapital og Larsen skulle være driftsleder.
På det nye teglverk gikk man over til håndbankingsmetoden. Passe store leire-emner ble kastet ned i to adskilte, men sammenhengende former som stod på et trebrett. Leira ble så slått og banket med en trekavle slik at formen skulle bli ordentlig fylt. Overflødig leire fra kanter og topp ble fjernet og steinen plassert i tørkestoler.
Produksjonen ble et par år senere utvidet til også å omfatte takstein som ble laget for hånd. Leiremner ble lagt i en spesiell taksteinform og derpå trykket ned slik at formen ble fylt. Senere ble steinen vætet med vann og strøket for hånd for å få en jevn og glatt flate og satt i hyller til tørk. Steinene ble som sagt strøket for hånd, derav navnet strykesten. Denne type takstein ligger fortsatt på flere hus. Den skiller seg ut ved at den var litt større enn krum takstein laget på eksenterpresser eller strengpresser.
I 1890 ble Johan Edvard Larsen løst ut og hans halvpart solgt til Nils Wiig, som ble teglverkets disponent. Teglverket ble i 1910 solgt til disponent Ullevold, Eidsvoll. Teglverket var i drift frem til 1916 og ble da revet.
Legg igjen en kommentar