Det første større teglverk i Eidsvoll var Eidsvold Værks Teglværk, anlagt i 1878 av rittmester G. W. Knudsen. Kammerherre Haaken L. Mathiesen ble senere eier av verket. Tidligere hadde det kun eksistert små gårdsteglverk i og rundt Eidsvoll. Blant annet i Bårlidalen, på Hjera, på Minne og i Bønsdalen.
Otto Nordheim, Eidsvoll, forteller i sin bok «Folk og Hendinger,» bind V, om dette verket som lå på sydsiden av Siktemelsfossen. Denne skaffet drivkraft ved et overvannshjul. Fra vannhjulet var det snordrift til leirmøllene, fire møller for murstein og en for takstein. Man hadde ringovn, 14 kammer lang. Brenselet som ble brukt var sagflis fra Eidsvold Værks Sagbruk, pluss noe billig småkull. Langs elven og på sørsiden av veien frem til ovnen, lå en rekke tørkehus, basarer. Leirtaket lå like inntil tørkehusene.
Eidsvold Værks Teglværk var kjent for produkter med høy kvalitet. I 1897 ble verket belønnet med sølvmedalje på Landbruks- og Industriutstillingen på Lillehammer.
Årsproduksjonen blir anslått til ca. 1 million enheter av forskjellig slag: murstein, takstein, drensrør og bakerovnsfliser. Anlegget ble drevet i sin opprinnelige form helt frem til 1918. Da ble det foretatt en større ombygging, bl.a. ble det bygd større tørkehus.
Frem til 1890 foregikk driften noenlunde regelmessig, med fire måneders råproduksjon i sommermånedene og brenning fremover til jul. Eidsvold Værks Teglværk ble nedlagt i 1932.
Bildene nedenfor viser teglstein og gjenbruk av teglstein fra Eidsvold Værks Teglværk. Bildene er tatt i Kafé Standpunkt ved Eidsvollbygningen.
Legg igjen en kommentar