Ensjø teglverk

Ensjø teglverk lå på østsiden av Hovinbekken, like nedenfor dagens T-banestasjon på Ensjø. Adressen var opprinnelig Hedmarksgata 25, i dag Rolf Hofmos gate 20. Verket blir første gang nevnt i en fattigprotokoll i 1811. Ensjø teglverk er tett knyttet til Lauritz Benedictus Schibbye (1822-1906). Han forpaktet først Kværner teglverk (Svendengen) og siden Normandsløkken teglverk før han kjøpte Ensjø teglverk i 1855. Fra Ensjø ble det i årenes løp levert mye sten til offentlige og private bygninger i Oslo.

Enkelte kilder oppgir at Ensjø teglverk leverte gul tegl til både Stortinget og Nationaltheatret. Det er ikke korrekt. Oslo-leiren har ikke høyt nok kalkinnhold til å produsere gul teglstein. I tillegg var det knapt noen produksjon av fasadestein i Norge i det hele tatt på denne tiden. Stortingets gule fasadetegl er importert. I sin bok «Stortingets hus» (1953) skriver Wilhelm Haffner følgende: «Gul, presset murstein ble brukt til bygningens ytre. Denne sten kunne ikke fåes ved norske teglverker og ble levert dels fra Flensburg og dels fra Altona.» (Haffner 1953, s. 75). Det som derimot er mulig, er at Ensjø teglverk leverte bakmurstein til innvendige bærevegger o.l.

I 1891 overdro L.B. Schibbye Ensjø teglverk til sønnen, Axel Hjalmar Schibbye (1857-1914). Det ble da levert mye stein til de nye bygårdene i Oslo, bl.a. de store teglsteinsgårdene i Østerdalsgata 4 og 6, eller «Schibbygår’a» fra 1901. Da faren døde i 1906, het det i nekrologen: «Der er ingen her i landet som har brent så mange sten som gamle Schibbye. En stor del av Kristiania i byens raske vekst i de siste 50 år, er bygget av sten fra hans teglverk.»

Ensjø teglverk ble i 1917 kjøpt av Levahn Mek. Versted A/S. Teglverket hadde da trolig ikke vært i drift siden 1914. Levahn bygde om teglverket til mekanisk verksted.

Kilder:

• Schibbye, Lauritz Benedictus. (1965). Stamfadern for slägten Schibbye i Norge og Sverige var Fabrikeier Lauritz Benediktus Schibbye på Ensjö gård i Østre Aker, Christiania og det er om hans slägt denne bok handler. Sundsvall.
• Industrimuseum.no