I Flåbygd, lengst vest i Lunde og Nome kommune, har det vært drevet teglverk med produksjon av taktegl.
Gerhard Hedlund skriver i avisen Varden følgende om dette:
Teglverket eller Verket som det het gav navn til et bruk hvor bedriften sto. Kanskje har teglverket i Flåbygd ikke hatt noen lang levetid, men det har vært der. … Under gårdene Tveit og Gisholt lå denne plassen. Bøndene der eide teglverket, men en mann ved navn Mikkel Verket sto for brenningen. Materialet var Flåbygds leire som ble solgt ut som murstein. Verket ligger ned mot elva med dårlig vei i gammel tid.
Driftsvann fra bekk var det ikke. Kvernen må ha blitt drevet med hestekraft som på Skoe Aktieteglverk. Produktene er sendt vannveien. Her var det også i gammel tid et fergeleie. Ting tyder på at teglverket var i drift utover fra 1700-tallet til først i vårt århundre.
Hans Strømjordet, en av Flåbygds eldste, kan huske at teglverket var i drift sommeren 1911 da han gikk for presten. Det arbeidet 2-3 mann der og banket takstein. Strømjordet sier at det lå taktegl fra Verket på et hus i Røimål, antagelig oppført først på 1800-tallet. Denne taksteinen hadde også en «rose,» et merke fra teglmesteren. Huset står i dag på Grimne (v/Flåvatn).
Det foreligger ikke opplysninger om tekniske innretninger som ovn, mølle mv. Vi må anta at dette var et av de mange mindre produksjonsanlegg som nærmest hører inn under kategorien av tidligere omtalte gårdsverk som tok sikte på å dekke det lokale behov. Det berettes fra gammel tid om flere mindre teglverk og pottemakerier forskjellige steder i Nome, både i Lunde, på Ulefoss og i Helgen, uten at de kan betegnes som industri i moderne betydning av ordet.
Legg igjen en kommentar