Forbregdsaunet teglverk var et av de tidligste og mest betydelige teglverkene i Verdal, etablert allerede på slutten av 1700‑tallet. Verket lå på Forbregdsaunet (gnr. 37, bnr. 7), på et sted som opprinnelig ble kalt Svartåsen, men som senere i dagligtale ble omtalt som «Verket».
Etablering og eierskap
Teglverket ble anlagt i 1782 av tambur (senere kvartermester) Ole Johnsen Willmann i samarbeid med kaptein Klüver og fogd Arnet. I 1783 solgte Willmann sin part i verket til Klüver og Arnet, angivelig fordi han ikke maktet de administrative og regnskapsmessige kravene som fulgte med driften.
Fogd Arnet solgte i 1790 sin halvpart til Rasmus Hagen på Maritvold. Ved dette salget bestod verket av to murede ovner, arbeids‑ og tørkehus samt husmannsstuer knyttet til driften. Senere kom Klüver i enebesittelse av verket, men driften synes da å ha hatt begrenset økonomisk suksess.
Drift og teknologi
Forbregdsaunet teglverk var relativt stort etter datidens målestokk. Med to ovner kunne verket drives kontinuerlig i sommermånedene, noe som var uvanlig i lokal sammenheng på denne tiden. En særlig interessant teknisk løsning var at verket også benyttet vindmølle som energikilde – noe som var sjeldent i norsk teglverksdrift, der vannkraft eller hestevandring ellers var det vanlige.
Produksjonen omfattet både teglstein og teglrør, og verket hadde egne anlegg for tørking og bearbeiding av leire. Bruken av to ovner tyder på en ambisjon om relativt høy kapasitet og stabil drift, selv om verket likevel synes å ha hatt en begrenset levetid.
Kilde: Weisæth, J. (1979). Teglverk i Verdal. I Verdal historielag (Red.), Verdal historielags skrifter (Nr. 4, Årbok 1979, s. 208–218). Verdal historielag.
Legg igjen en kommentar