Dette verket lå et stykke syd for Nabbetorp teglverk, på Prestelandet, eller «Presteløkka» som det gjerne ble kalt. Det ble bygget i 1899 og fikk det samme produksjonsutstyret som de øvrige verkene i denne byggeperioden: Dampmaskin, kolbestempler og ringovn. Verket hadde innlagt vann og lå lavt i terrenget så man var plaget av fuktighet i ovnssålen fra elven.
Teglverket hadde ingen taksteinproduksjon, kun murstein. Kapasiteten var 3,5-4 millioner enheter pr. år. Bedriften gikk konkurs i 1905 etter de vanskelige årene fra århundreskiftet og utover. Driften ble liggende nede i noen år, inntil A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T) kjøpte verket i 1912 for 106.000 kroner inkl. beholdninger.
Etter at A/S Fredrikstad forenede teglverker hadde overtatt verket, ble det i 1920-årene arrangert en samkjøring mellom Nabbetorp, Gudeberg og Fredrikstad. Nabbetorp teglverk produserte kun takstein, mens Gudeberg teglverk og Fredrikstad teglverk produserte bare murstein. Ovnen ved Nabbetorp ble satt ut av drift og taksteinen fraktet på prammer til de øvrige to verkene og brent der. Ovnsmannskapene alternerte mellom de to verkene. Som vi forstår ble det en ganske sterk reduksjon i produksjonen, med uutnyttet kapasitet.
Alle disse tre verkene nedlagt samtidig i 1929. Gudeberg Hovedgård ble overtatt av A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T) til administrasjonsbygning for bedriften i 1932.
I «Undersøkelser over norske lerer II» omtales også verket som J. M. Jonassens Teglverk.
Kilder:
- Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
- Dietrichson, Brynjulf. (1923). Undersøkelser over norske lerer II (Vol. 116). Kristiania: I kommission hos H. Aschehoug.
Legg igjen en kommentar