Graverens teglverk, opprinnelig kjent som Østraadt teglverk, ble etablert i Høyland utenfor Sandnes i 1852 av Ola Anfindsen (1796-1882). Anfindsen kjøpte et stykke jord av Øvre Austrått og anla et lite, primitivt teglverk ved sjøen. Her ble det bygget hus for leirmølle, tørkeblokser og en åpen firkantet teglovn med kapasitet på rundt 9 000 stein – tilsvarende en årsproduksjon på 40–50 000 stein.
Produksjonen besto hovedsakelig av takstein og noe murstein, og ovnen ble fyrt med torv og ved.
I 1857 ble det reist et to-etasjes våningshus, «Lånnå», som etter hvert ble utvidet flere ganger. Bygget rommet arbeidsrom, stall og lager i første etasje, og styrerbolig, kontor, butikk og senere arbeiderboliger i andre etasje.
Eierskapet til verket endret seg flere ganger. I 1857 ble 3/8 av verket solgt til Simon Asbjørnsen, mens resten gikk til brødrene S. og L. Svendsen i Stavanger. Etter Asbjørnsens avgang i 1873 overtok S. E. Svendsen, A. Fugleberg, Jens Z. Kielland og I. P. O. Seglem som medeiere.
Gjennom 1850- og 1860-årene ble teglverket stadig utvidet og modernisert. Nye og større ovner ble tatt i bruk i 1858 og 1864, og få år senere ble det anskaffet maskin for produksjon av drensrør – et produkt som var etterspurt blant bøndene på Jæren. I 1867 fikk verket en egen maskin for drensrør, og i 1870 ble brødrene Svendsen premiert for kvaliteten på disse.
Den store industrielle omveltningen kom i 1877, da verket fikk både ringovn og mursteinspresse, og året etter ble det installert dampmaskin. Dette økte produksjonskapasiteten dramatisk – rundt 1890 var årsproduksjonen oppe i 1,5 millioner stein. Omtrent samtidig ble teglverket omgjort til aksjeselskap, og navnet endret til Graverens teglverk AS.
Leirfeltet i Graveren var på ca. 150 mål, og leiren holdt svært høy kvalitet. I starten ble alt arbeid utført for hånd, men utover 1870-tallet ble det tatt i bruk gravemaskin fra England og mer moderne produksjonsmetoder.
Mot slutten av 1800-tallet møtte Graverens teglverk økonomiske utfordringer, men fortsatte å ekspandere. Verk nr. 2 ble bygget i 1896, og i 1901 ble Ullendals Teglverk (verk nr. 3) innkjøpt. Etter hvert kom også verk 4 og 5 til.
Driften ved Graverens teglverk nr. 1 fortsatte til ut på 1930-tallet. I 1949 ble de gamle tørkeblokkene revet, og det karakteristiske våningshuset «Lånnå» ble revet i 1954/55.
A/S Graverens Teglverk besto tilslutt av fem verk:
- Graverens teglverk nr. 1: Bygd i 1852
- Graverens teglverk nr. 2: Bygd i 1894
- Graverens teglverk nr. 3: Bygd i 1860 som Ullendals teglverk, kjøpt av Graveren i 1901
- Graverens teglverk nr. 4: Bygd i 1912
- Graverens teglverk nr. 5: Bygd i 1914/1915
Kilder:
- Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
- Eggebø, Aksel, & Frafjord, Daniel. (1987). Det begynte med leir : leirindustriens historie på Sandnes gjennom 200 år. Stavanger: Dreyer bok.
- Grimstvedt, Målfrid (1991). Katalog over leirvarebedrifter i Rogaland. I Sjå Jæren, s. 64-73.
Legg igjen en kommentar