A/S Graverens teglverk

Graverens teglverk, opprinnelig Østraadts Teglværk, har vært en viktig del av Rogalands industrihistorie siden 1852. Det var Ole Anfinsen som startet det første teglverket på Øvre Austrått, og allerede i 1854 finnes den første branntaksten.

I 1857 ble verket solgt på auksjon, og Stavanger-kjøpmennene L. og S. Svendsen overtok hoveddelen. De ledet driften i over femti år, mens Simon Asbjørnsen var driftsleder frem til 1873.

I 1877 ble Graverens teglverk omgjort til aksjeselskap, og i 1901 kjøpte selskapet opp Ullendals teglverk. Gjennom 1900-tallet vokste produksjonen betydelig. Gravemaskiner for alle verkene ble anskaffet i 1920, og det ble anlagt taubane for transport av leira.

Årsproduksjonen ved Graveren-verkene utgjorde 6,5 millioner murstein, 2,5 millioner takstein og 0,5 millioner garnstein. I 1924/1925 gjorde man forsøk med elektrisk brenning av glasert takstein. Ovnene for dette bruk var imidlertid ikke utviklet tilstrekkelig, bl. a. hadde man ikke motstandstråd som sto for den høye temperaturen. Det ble også et økonomisk spørsmål. Den elektriske brenningen ble stillet i bero. Senere tok man opp elektrisk brenning av fin-keramikken, som Graveren også ble kjent for.

Rundt 1950 hadde bedriften cirka 200 ansatte og produserte 9,5 millioner teglstein årlig. I 1959 var produksjonen økt til 12,5 millioner enheter, med 120 ansatte i helårsdrift.

Teglverket har levert byggematerialer til både lokale og regionale prosjekter, og har vært en viktig arbeidsplass for mange i området. I 1976 ble Graverens teglverk slått sammen med Ganns potteri og teglverk, og dannet A/S Gann-Graveren. Alle de gamle verkene ble da revet,

A/S Graverens teglverk hadde følgende driftssteder:

Foto: Anders Beer Wilse 1922 / Norsk Folkemuseum

Kilde: Grimstvedt, Målfrid (1991). Katalog over leirvarebedrifter i Rogaland. I Sjå Jæren, s. 64-73.


Publisert

i

,

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *