Gretnes teglverk ble startet i 1896 med L. Berg som disponent. Teglverket lå i nedkant av Hafslundkaia på Sundløkka. Tvers over elven for Alvim teglverk. Leiren ble hentet i området oppover langs Gretnesbekken. Teglverket produserte både murstein, takstein og med årene også drensrør. Rørproduksjon kom i gang med en liten strengpresse i 1920-årene. Helt til ut i 1930-årene ble leiraen gravd fram med hånd og kjørt inn til verket i tippvogner. Etter den tid ble det gravemaskin og kabelbane.
Produksjonen ved Gretnes var opp i mot fem millioner enheter i året. Mursteinene ble formet med kolbestempler i mange år før en gikk over til strengpresse. Kolbestempelpressa presset leira sammen til lange strenger som ved hjelp av ei fell bar ramme med ståltråd ble delt opp i rett mursteinsstørrelse. Vanligvis ble det 13 stein av hver streng. Steinene ble lagt til tørk og deretter brent.
En kolbestempelpresse kunne levere 13.000 til 14.000 stein i løpet av en 10-timersdag. Vanligvis var det et lag på syv mann som sørget for driften av hvert stempel. Det var tre mann i gropa, en møllekusk, en mater og to bortsettere. Disse ble før 1900 betalt med 40 øre pr. tusen stein. Det var selvsagt mange flere i virke i den videre produksjonen. Brennerne som hadde 85 timers arbeidsuke, fikk 15 kroner i uka. Det var god betaling i forhold til dagarbeidere som den gang på det beste fikk 1,80 kr. pr. dag. Murstein ble ved overgangen til 1900-tallet solgt for 18 kroner pr. tusen stein. Kolbestempelpressene kom fra Tyskland på 1870-tallet og var dominerende i steinproduksjonen til ut i 1920-tallet. Avløseren, strengpressa, virket etter samme grunntanke som kolbestempelpressa, men den leverte en kontinuerlig streng som ble kappet i et halvautomatisk opplegg.
Arbeidsreglementet tilsa at arbeiderne skulle «udføre den dem tildelte Gjerning med Flid, Orden og Samvittighedsfuldhed«. Spiselokaler fantes ikke, men Gretnes hørte til blant de som hadde innlagt vann.
Medlem av F.f.T. i 1912
Gretnes teglverk gikk i 1912, etter å ha sagt nei i 1909, inn i A/S Fredrikstad forenede teglverker (F.f.T). Taksten over Gretnes teglverk i 1903 fastslo verdien til 52.000 kroner.
Flyulykken
En av de største hendelsene ved Gretnes teglverk var nok det som skjedde en dag på 1920-tallet. Et fly som lettet fra Sandesund med Per Holm ved spakene klarte ikke å holde seg i lufta. Flyet endte tvers gjennom taket til en av bygningene på Gretnes. Merkelig nok klarte både Per Holm (som senere kjørte drosje i Sarpsborg i mange år) og hans passasjer, Fritjof Votter Pettersen, seg uten alvorlige skader. Flyulykken satte punktum for en plan om å drive taxiflyging med utgangspunkt i Sandesund.
Konkurranse fører til avvikling
Det var konkurranse fra andre byggemetoder og byggeartikler som satte en stopper for driften ved Gretnes teglverk i Nordre Borge. Det var da bare 5-6 teglverk igjen av de over 30-40 teglverkene som i sin tid var i produksjon langs Nedre Glomma. Et lynnedslag sørget for en brann som la den store bygningsmassen i aske. Teglverket ble lagt ned i 1956 og lynet slo ned i 1957.
Feltet til Gretnes teglverk ble senere utnyttet av Norsk Leca.
Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
Legg igjen en kommentar