Gullaug Forblændstenfabrik

Gullaug Forblændstenfabrik ble etablert på Søndre Gullaug rundt år 1900. Produksjonen stoppet trolig rundt 1906, men formelt nedlagt 1916. Fabrikken produserte glassert og uglasert forblendingstegl og representerte en moderne, teknisk avansert virksomhet sammenlignet med de tradisjonelle teglverkene i bygda.

Koordinater: 59.740249, 10.287822

Fabrikken ble oppført i 1899–1900 med en kjøpesum på 194 000 kroner og en aksjekapital på 300 000 kroner. I direksjonen satt ingeniør Jens G. Lund, konsul Erik Bache og konsul Thorleif Bache. Bache‑familien eide på dette tidspunktet Søndre Gullaug. Allerede kort tid etter etableringen ble det utstedt pantobligasjoner på til sammen 295 000 kroner, noe som viser at bedriften raskt fikk en krevende økonomisk situasjon. Produktene skulle konkurrere med utenlandsk, særlig tysk, forblendingstegl.

En detaljert beskrivelse av fabrikken ble publisert i tidsskriftet Farmand 2. november 1901. Der fremgår det at anlegget var fullt moderne, med gunstig beliggenhet ved sjøen slik at last kunne føres direkte om bord. Fabrikken hadde ca. 46 arbeidere og et omfattende maskinanlegg for blanding, forming, tørking og brenning. Produksjonen omfattet rundt 40 ulike steintyper. Tørkeovnen bestod av 22 kamre med kapasitet på 2 500 normalstein hver, mens brennovnen hadde 12 kamre med kapasitet på 7 600 stein per kammer. Brennovnen var en siksakovn av tysk model. Den årlige produksjonen kunne nå opp mot 7 millioner normalstein.

Forblendingsteinen fantes i to hovedtyper: metallglasert stein, som var sort eller brun og kunne påføres i rå tilstand, og smelteglasert stein, som ble påført etter brenning og deretter brent på nytt. Fabrikken leverte hvite, gule og grønne glasurer som de mest vanlige variantene. På denne tiden ble ledelsen overtatt av konsul Erik Bache.

I 1906 fikk fabrikkanlegget bruksnummer 4 på Søndre Gullaug i forbindelse med at det ble solgt til banksjef A. Børresen og flere. Det tyder på at produksjonen ble stanset kort tid etter. I offisiell statistikk for 1909 og 1915 nevnes ikke fabrikken, som derfor må ha ligget nede i denne perioden. I 1916 ble eiendommen solgt på auksjon til A/S Haakons Fabrikker (senere Dyno), og sprengstoffproduksjon overtok lokalene. Hovedbygningen ble revet, mens sidefløyene ble omgjort til brakker for arbeidsstyrken under anleggsperioden 1916–17.

Et fotografi fra 1934 viser at deler av forblændstenfabrikken fortsatt sto, og både brygga og leiruttaket var synlige. Rester av brygga ble registrert som kulturminne under SEFRAK‑registreringen i 1976. Lier Historielag har bevart enkelte takstein fra fabrikken – dobbeltfalset tegl med ornamenterte mønstre og fabrikkens navn i relieff.

Kilder:

• Holm, E. C. (1997). Tegl og teglverk i Lier. I K. A. Andersen, T. Hallingstad & G. Lausund (Red.), Årbok Nr. 8 (Bd. 1997, s. 18-69). Lier Historielag.
• Jarlsberg og Larviks amtstidende 25. februar 1916.