Gullaug teglverk ble anlagt på Nordre Gullaug i 1813 og var et av de større teglverkene i Lier i første halvdel av 1800-tallet. Driften var betydelig i flere tiår og er dokumentert i både skriftlige kilder og kart fra perioden.
Koordinater: 59.749191, 10.290760
Lars Israelsen Schwenke kjøpte Nordre Gullaug i 1809 og anla teglverket i 1813. Allerede i 1823 ble deler av anlegget ødelagt av et ras som rammet området der de tre leirmøllene stod. Driften kom i gang igjen kort tid etter. Leirmøllen ved verket ble drevet med hestekraft, noe som skal ha vært relativt uvanlig i Lier på denne tiden. I en oppgave fra 1834 fremgår det at verket fortsatt var i drift under Schwenkes eie, med en årsproduksjon på 100 000 murstein og 20 000 takstein, og en arbeidsstyrke på én mester og 6–8 mann i sommerhalvåret.
I 1872 ble det utstedt pantobligasjon på eiendommen «med tilhørende teglverk», noe som viser at driften fortsatt pågikk. Verket skal ha blitt nedlagt rundt 1900, samtidig med fremveksten av Gullaug Forblendstensfabrik på Søndre Gullaug.
Plasseringen av Gullaug teglverk er ikke entydig beskrevet i kildene. Kart fra 1825 og 1844 viser teglverkssymbol øst for Røykenveien og sør for Skapertjennbekken, på Nordre Gullaugs grunn. I området mot fjorden finnes det store mengder teglvrak, og et postkort fra omkring 1890 viser et anlegg som antas å være Gullaug teglverk, liggende i nærheten av dagens Kvemsbakken.
Anlegget hadde også tilknytning til isproduksjon på slutten av 1800-tallet. Liv Syvertsen fra Linnes opplyser at Bernt Laurits Schwenke drev isproduksjon ved Gullaug og Linnes teglverk rundt 1890.
Kilde: Holm, E. C. (1997). Tegl og teglverk i Lier. I K. A. Andersen, T. Hallingstad & G. Lausund (Red.), Årbok Nr. 8 (Bd. 1997, s. 18-69). Lier Historielag.
Legg igjen en kommentar