Håkon V Magnusson, norsk konge 1299-1319, drev teglverk nede på løkkene ved Alna (Øra) for sin store utvidelse av Mariakirken på 1300-tallet. Rester av teglovnen ble funnet under en utgraving i 1904. Håkon V er kjent for blant annet byggingen av Akershus festning, Båhus festning og Vardøhus festning, og for at han gjorde Oslo til Norges rikshovedstad i 1314.
På grunn av brannfaren lå teglovnen på den andre siden av Alna-elven med direkte broforbindelse. Leira ble formet i treformer og lufttørket før steinene ble stablet i ovnen ovenfra. Ovnen var oppmurt som et firkantet rom, delvis nedgravet i bakken, og ble dekket med et tak av torv og jord under brenningen. Fyringen foregikk gjennom fire åpninger ved bunnen av ovnen.
Bilde viser en rekonstruert prinsipptegning av ovnen sett utenfra, med de fire fyråpningene som førte inn til «kanalene» i teglovnens gulv. Mellom fyringskanalene – på de svakt opphøyde partiene – ble de soltørkede steinene stablet opp for brenning. Når ovnen var full, ble toppen dekke til med torv og jord og det ble tent ild gjennom fyringsåpningene. Etter flere dagers brenning kunne den rødlige teglen – mursteinene – tas ut og fraktes til byggeplassene ved Mariakirken, fransiskanerklosteret, Olavsklosteret eller over Vågen til Akershus festning.
Kilder:
- Nilsen, Karsten Sølve. (2005). Alna (Loelva). Oslo: Topografisk forlag.
- Schia, Erik. (1991). Oslo innerst i Viken: Liv og virke i middelalderbyen. Oslo: Aschehoug.
Legg igjen en kommentar