Hallem teglverk

Hallem teglverk var et lite, gårdstilknyttet teglverk i Verdal som inngikk i den kortvarige, men intensive perioden med lokal teglproduksjon i midten av 1800‑årene. Selv om verket bare er sparsomt dokumentert, gir de bevarte opplysningene et innblikk i hvordan teglproduksjon kunne være et supplement til ordinær gårdsdrift i et jordbruksdominert bygdesamfunn.

Teglverket på Hallem lå på gården Hallem Vestre, ved området som ble kalt Brustuen. Det omtales som et lite verk, uten kjente produksjonstall eller tekniske beskrivelser, og må forstås som et anlegg som i hovedsak dekket lokale behov for teglstein og eventuelt andre enkle teglprodukter. Verkets eksakte etableringstidspunkt er ikke dokumentert, men samtidige sammenhenger peker mot at det var i drift i eller før 1860‑årene, i samme periode som flere andre små teglverk i Verdal og nabobygdene.

I en skjøteopptegnelse fra 1868, da Ole Ingebrigtsen Sehm overdro Hallem Vestre til sin svigersønn Annæus Kristian Jørgensen Aagaard, framgår det at Sehm på dette tidspunktet hadde et lite teglverk ved Brustuen. Dette er den sikreste dokumentasjonen vi har for verkets eksistens, og den viser at teglverksdriften var nært knyttet til gårdens eie og bruk. Det finnes ingen opplysninger som tyder på at verket hadde ansatt arbeidskraft utover det som kunne skaffes lokalt eller innenfor husholdet.

Hallem teglverk framstår som representativt for en type små, desentraliserte teglverk som vokste fram i bygdene i forbindelse med økt etterspørsel etter murstein og drensrør i andre halvdel av 1800‑tallet. Slike verk ble ofte anlagt der leirforekomster var lett tilgjengelige, og driften var gjerne periodisk og tilpasset årstidene og arbeidsbehovet på gården. Sammenlignet med større anlegg som Forbregdsaunet eller Minsås, har Hallem teglverk etterlatt seg få spor, noe som kan tyde på begrenset produksjon og relativt kort driftstid.

Når teglverksdriften på Hallem tok slutt, er ikke kjent, men det er lite som tyder på at den strakte seg langt inn i siste del av 1800‑tallet. I likhet med mange andre små teglverk i regionen ble virksomheten sannsynligvis avviklet da konkurransen økte, transportmønstre endret seg, og produksjonen gradvis ble konsentrert til færre og større anlegg. Hallem teglverk står dermed igjen som et eksempel på den lokale tilpasningen og næringsmessige bredden som preget bygdesamfunnet i Verdal i tiårene før industrialiseringen skjøt fart for alvor.

Kilde: Weisæth, J. (1979). Teglverk i Verdal. I Verdal historielag (Red.), Verdal historielags skrifter (Nr. 4, Årbok 1979, s. 208–218). Verdal historielag.