Helgeland teglverk lå i Holandsvika i Vefsn kommune, om lag én kilometer fra Holandsvika stasjon, på sørsiden av elva Drevja, omkring 15 kilometer sør for Mosjøen. Initiativet til etableringen kom fra lokale krefter i Holandsvika, særlig Hermod Bjøru og Ivar Pettersen. Det konstituerende møtet for selskapet ble holdt 9. april 1955.
Anlegget ble prosjektert av ingeniør Arne Claudi, som tidligere hadde vært tilknyttet Spikkestad teglverk. Claudi ble også teglverkets første direktør. Fabrikken ble utstyrt med tunnelovn, og representerte dermed en moderne og teknologisk avansert form for teglproduksjon sammenlignet med eldre, periodiske ovner.
I september 1959 ble den første teglsteinen produsert. Denne leveransen gikk til telegrafbygget som da var under oppføring i Mosjøen. Et viktig grunnlag for etableringen var forventningen om økt etterspørsel etter drensrør i jordbruket, i en tid preget av sterk industriell og infrastrukturell vekst. Både initiativtakerne og Industridirektoratet vurderte avsetningsmulighetene som gode.
Disse forventningene viste seg imidlertid å være for optimistiske. Markedet ble raskt presset, og allerede i 1963 gikk Helgeland teglverk konkurs etter relativt kort drift. Konkursen vakte oppsikt, ettersom dette var det første norske teglverket med tunnelovn som gikk over ende. Aksjekapitalen gikk tapt, og virksomheten ble innstilt.
Vefsn Teglverk AS (1964–1977)
Etter konkursen ble anlegget overtatt av Innherred teglverk i Verdal, som gjenopptok driften høsten 1964 under navnet Vefsn Teglverk AS. De to teglverkene ble deretter drevet under felles ledelse.
I juli 1971 kunne Helgeland Arbeiderblad melde om ny konkursfare ved Vefsn teglverk. Den stedlige lederen, Arne Holand, beskrev situasjonen som uforståelig, og viste til høy aktivitet og problemer med å klare alle bestillingene. Styreformann Arne Voll i Innherred teglverk ga derimot et helt annet bilde, og pekte på høy gjeld og betydelige avsetningsproblemer.
Også politisk skapte situasjonen debatt. Ordfører Arne Aalbotsjord uttrykte sterk skepsis til nye redningsforsøk og pekte på at tidligere kommunalt eierskap – gjennom kommunene Elsfjord, Drevja og Mosjøen – allerede hadde vist seg lite bærekraftig.
Til tross for videre satsing ble driftsgrunnlaget stadig svakere. Den 29. september 1977 ble Vefsn teglverk slått konkurs. Gjelden var da kommet opp i omkring én million kroner.
I 1978 ble anlegget solgt til en trelasthandler i Mosjøen, som planla å nytte deler av infrastrukturen i tilknytning til egen virksomhet. Maskiner og inventar ble demontert og fjernet, og dermed var teglproduksjonen i Holandsvika definitivt historie.
Kilder:
- helle teglverk | (C) All rights reserved
- Gamle bilder i midten. (Are A)
Legg igjen en kommentar