Noen bergensere, med Johan Jensen i spissen, startet A/S Helle teglverk i 1895, et stykke vest for Holmedal. Siste halvdel av 1890-årene var preget av gode konjunkturer med bra etterspørsel etter teglvarer. Leira ved Helle er såvidt grov og sandholdig at den egner seg mindre godt for maskinpressing. Sannsynligvis ble det derfor startet med håndforming av mursteinen. En ganske stor ringovn ble bygget.
Etter århundreskiftet ble avsetningen dårlig, bortsett fra noen blaff, som for eksempel etter brannen i Ålesund i 1904. Det gikk imidlertid ikke lenge før vanskelighetene ble så store at bedriften gikk konkurs i 1907. Allerede samme år fikk Jørgen O. Helgerud (1874-1962) forespørsel fra Førde Sparebank om han ville overta driften av Helle Teglverk etter konkursen. Det ble opprettet et aksjeselskap med Helgerud som leder. Kraftkilden var en dampmaskin. Elektrisk drift kom i 1924. Man gikk nå over til maskinforming av mursteinen, og i den anledning ble det innkjøpt forelter og valseverk fra Svedala. Ringovnen var som nevnt ganske stor, men hadde innsnevret tversnitt i svingene, som ofte var tilfelle i de årene. Svingene ble nå utbygget med samme tverrsnitt som brennkanalen for øvrig.
Under første verdenskrig ble det solgt det som kunne produseres ved Helle. I 1916 hadde man også den store brannen i Bergen. Foruten til Bergen gikk steinen til distriktene i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og byene Ålesund og Kristiansund. Omsetningen kunne variere, men av og til kunne man produsere frem til jul og starte opp igjen i mars-april. Vintermånedene ble benyttet til reparasjoner. Den grove leira medførte stor slitasje på maskinene.
I 1935 ble det anskaffet kjedegravemaskin. Under andre verdenskrig og en del år etter, drev man året rundt, slik at produksjonen var noe over 100.000 stein pr. uke.
I 1945 ble kjedegravemaskinen byttet ut med en bøttegraver, og man anla kabelbane for leirtransporten. Det ble også installert kassemater (beschicker), kollergang, automatisk kappebord og tunneltørke. Man hadde også planer om å bygge tunnelovn etter krigen, men verket fikk ikke byggetillatelse. Fra slutten av 1950-årene har omsetningen gått jevnt og sikkert nedover. Det har imidlertid vært noen drift hele tiden inntil 1978. Det året ble det ingen produksjon, bare salg av lagerbeholdningen.
Jørgen O. Helgerud var driftsstyrer på Helle teglverk helt til hans sønn, Rolf Helgerud, overtok ledelsen i 1960-årene. I 1966 gikk naboverket Vårdal teglverk konkurs. Helle teglverk hadde til da eid 40 % av aksjene og kjøpte nå opp resten. Driften ble videreført til rundt 1970.
Se også Helle kulturverk – et flott tiltak for å formidle norsk teglhistorie.
Legg igjen en kommentar