De fleste skriftlige kilder setter 1852 som stiftelsesår for Graverens teglverk. Verket ble anlagt i Høyland utenfor Sandnes byområde. Grunnleggeren var Ola Anfindsen, født i Kinsarvik 1796, død i Sandnes 1882. Anfindsen kjøpte ei stripe jord av Øvre Austrått av Anders Andersen: "Og ovenfor den lille Bakke ved Sjøen anla han et lidet primitivt Teglverk, med en liden aaben firkantet Ovn, der kun rummede ca. 9000 Sten. Det var hovedsagelig Tagsten, der tilvirkedes og brændtes med Torv."

Den 26. mars 1857 ble 3/8 av verket solgt til Simon Asbjørnsen. Resten (5/8) ble solgt til S. og L. Svendsen i Stavanger noen dager senere, 30. mars. Disse inngikk en eierskapskontrakt frem til Asbjørnsen sluttet 1. januar 1873. Under Asbjørnsens tid gjennomgikk verket mange forbedringer, bl.a. fikk verket en ny periodisk kasseovn som tok 18.000 stein.

Medeiere etter 1873 var S.E. Svendsen, A. Fugleberg, Jens Z. Kielland og I.P.O. Seglem.

Leirfeltet i Graveren var på ca. 150 mål, og leiren av svært fin kvalitet. Den første tiden ble leira gravd ut for hånd og malt i opprettstående møller, trukket av vannhjul. Alt ble formet for hånd og brent i kasseovner, fyrt med torv og ved. Senere gikk de over til kull. Tidlig i 1870-årene fikk Graveren gravemaskin, kjøpt i England. Deretter fikk de mursteinspresse og ringovn (1877).

I 1867 anskaffet de en maskin som laget drensrør. Dette hadde bøndene på Jæren stort behov for, se det ble en god artikkel i over 100 år. Brødrene Svendsen fikk i 1870 premie for drensrørene.

I 1877 ble Graverens teglverk aksjeselskap. Protokoll for møte 10. april 1877 forteller: "Verket overtas av det nye Interessentskab på de i innbydelsen oppgivne betingelser." Firmanavnet blir nå "Graverens Teglverk". Tidligere hadde verket gått under navnet Østraadts Teglværk. (Verket har også blitt kalt gamlaverket, men må ikke forveksles med det tradisjonelle Gamleverket - dvs. Sandnæs teglverk).

Graverens teglverk gikk vanskelige tider i møte mot slutten av århundret, men bygger likevel verk nr. 2 i 1896. Verk nr. 3, Ullendals Teglverk, ble innkjøpt etter ekstraordinær generalforsamling 21. juni 1901. Etterhvert bygges også både verk 4 og 5.

A/S Graverens Teglverk besto tilslutt av fem verk:

Gravemaskiner for alle verkene ble anskaffet i 1920, og det ble anlagt taubane for transport av leira.

Årsproduksjonen ved Graveren-verkene utgjorde 6,5 millioner murstein, 2,5 millioner takstein og 0,5 millioner garnstein. I 1924/1925 gjorde man forsøk med elektrisk brenning av glasert takstein. Ovnene for dette bruk var imidlertid ikke utviklet tilstrekkelig, bl.a. hadde man ikke motstandstråd som sto for den høye temperaturen. Det ble også et økonomisk spørsmål. Den elektriske brenningen ble stillet i bero. Senere tok man opp elektrisk brenning av fin-keramikken, som Graveren ble så kjent for.

I 1950-årene ble verk nr. 2 modernisert for helårsdrift, med kammertørke og tunnelovn, begge levert av C. H. Evensen, Fredrikstad. Ved fusjonen i 1976 med Ganns og byggingen av det store moderne verket i 1970-årene, ble alle de gamle verkene revet.

Les mer om A/S Gann-Graveren etter fusjonen 1. januar 1976.

Kilder:

  • Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.
  • Eggebø, Aksel, & Frafjord, Daniel. (1987). Det begynte med leir : leirindustriens historie på Sandnes gjennom 200 år. Stavanger: Dreyer bok.
FylkeRogaland
KommuneSandnes
Etablert1852
Nedlagt1976 (1997)
Beliggenhet
MerknadRingovn (1877)