Mange av Oslos teglverk vokste frem langs byens elver. Langs Akerselva, Hovinbekken og Alna (Loelva) ligger det god leire som la grunnlaget for fremveksten av teglverkene. Spesielt langs Alna finner vi de store 1800-tallsverkene. Men allerede på 1200-tallet ble det oppdaget god leire i dette området da Haakon V opprettet sitt teglverk i Bjørvika. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme feil i disse listene.
Verk langs Akerselva (nedenfra og opp):
- Tobiassens teglverk (vestsiden)
- Schultzehaugen teglverk (vestsiden)
- Mellomverket (vestsiden)
- Haugens teglverk (vestsiden)
- Øvre Foss teglverk (østsiden)
- Regineborg teglverk og potteri (vestsiden)
- Bentse teglverk (vestsiden)
- Havna teglverk (vestsiden)
Verk langs Hovindbekken (nedenfra og opp):
- Jordal teglverk (østsiden)
- Ensjø teglverk (østsiden)
- Normandsløkken teglverk (vestsiden)
- Lilleberg (Lenschow) teglverk (vestsiden)
- Hovin teglverk (østsiden)
- Hasle teglverk (vestsiden)
- Akers teglverk
- Økernlund teglverk
Verk langs Alnaelven (fra sjøen og oppover):
- Håkon V's teglverk (1300-tallet)
- Svendengen teglverk (1800-1907)
- Munkehagen teglverk (1800-1898)
- Nygaard teglverk (1890-1960-årene)
- Kristiania teglverk (1897-1960-årene)
- Bryn teglverk (1873-1960-tallet)
- Høyenhall teglverk (1892-1960-tallet)
- Smalvolden teglverk (tidlig 1800-tallet?)
- Alna teglverk (1896-1966)
- Bredtvedt teglverk (tidlig 1800-tallet?)
Av og til snakkes det om Brynsverkene. Det vises da til Nygaard, Kristiania, Bryn og Høyenhall teglverker. I tillegg til Alna teglverk sto disse for hovedproduksjonen av tegl i Oslo på 1900-tallet.
