Et av de mest interessante og rikeste teglmiljøer i landet finner vi på Jæren i Rogaland. De dype leirlagringene der har et relativt høyt innhold av ren leirsubstans. Det gir et plastisk, fint råstoff, også for finere keramiske arbeider. På Jæren er det bl.a. funnet rester av leirkrukker helt fra folkevandringstiden og vikingtiden. Men fra 1700-tallet blir Sandnes tyngdepunktet for teglindustrien i Rogaland. Den gode leiren fører til at en rekke teglverk og pottemakerier etablerer seg i byen.

I tillegg til Sandnes finner vi betydelig teglindustri Karmøy fra slutten av 1800-tallet. Disse teglverkene ble primært etablert for å dekke teglbehovet på vestlandet forøvrig. Bakgrunnen er at verken Hordaland eller Sogn og Fjordane har leirfelt av betydning. Bergen måtte derfor "importere" tegl, bl.a. fra Karmøy.

Det er også verdt å merke seg at det var ved Malde teglverk i Stavanger at Norges første ringovn ble bygget. Det var eieren, L.C. Aas, som søkte om norsk patentbeskyttelse på vegne av oppfinneren, Friedrich Hoffmann. Dette kan vi lese i Patentstyrets protokoller av 1865: "Klassen [patentstyret] har gjennom den ærede direktion modtaget en ansögning fra overretssagförer C. Aas i Stavanger om patent for bygmester Friederich Hoffmann i Berlin på et af denne opfundet system for brænding av teglsten, kalk og lignende"

Tabellen nedenfor viser alle teglverk i Rogaland.