Selv om det har eksistert teglverk i nær sagt hele Norge, er det ikke tilfeldig hvor de ble etablert. Enkelte områder hadde høyere konsentrasjon av teglverk enn andre. Det var særlig to forhold som var avgjørende for stedsvalget ved bygging av teglverk; nærhet til råvarene og nærhet til markedet.
Nærhet til råvarene, det vil si leire, var det aller viktigste. Det er og var dyrt og upraktisk å frakte større mengde rå leire, så teglverkene ble i stor grad lagt rett ved leirfeltene. De største og fineste avleiringene finnes ved elve- og fjordmunninger, blant annet rundt Oslo-dalen, ved Drammenselva, i Rogaland, ved Trondheimsfjorden og i særlig grad ved Glommas munning mellom Fredrikstad og Sarpsborg.
Men nærheten til markedet var også viktig. Dermed ble mange av de store teglverkene etablert byer og tettsteder. Et unntak var Bergen. Det er nemlig svært lite leire i Hordaland, og Bergen var dermed avhengig av «import» fra andre steder i landet.
De store teglområdene i Norge var primært Nedre Glomma, Oslo-deltaet, Drammensområdet, Sandnesområdet og området rundt Trondhjemsfjorden. Men det har også vært teglvirksomhet andre steder i landet. Spesielt er det verdt å merke seg Hedmark, som hadde mange gårdsteglverk i eldre tid.
Deler av Vestlandet, bl.a. Hordaland, er imidlertid fattige på leire og har hatt beskjeden teglvirksomhet. Med unntak av Helle og Vårdal teglverk i Sogn- og Fjordane, har teglverkene på Vestlandet vært relativt små. Dette har vært utfordring for en stor by som Bergen, som måtte kjøpe teglstein fra andre steder i landet.