Buskerud

Teglindustrien i Buskerud skriver seg helt tilbake til ca 1750. I Hanches skrift Drammen og oplands industri i tekst og billeder, skriver han at blant de ervervskilder som da ble forsøkt var teglverksdrift. Han nevner at murstein og takstein, som hittil hadde hørt til blant Drammens stående importartikler, nå ble å finne blant rubrikkene for utførsel i Tollvesenets ruller. Fabrikatet fikk ikke det beste skussmål av samtiden, sier Hanche, idet det uttrykkelig heter at man «trods ihærdige forsøg» ikke drev det til «at gjøre glaserede Tagsten.»

Teglverkene i Buskerud vokser frem

I siste halvdel av 1700-tallet hadde Eiker to teglverk og to kalkovner, foruten det Hichmannske teglverk som lå ved gården Holland i Skoger. Folkevittigheten sa man fremstillet «hollandsk» takstein her.

Teglverks- og kalkindustrien hadde spesielt gode betingelser hva råstoffet angår i Drammens omegn, og ble fra 1800-tallets begynnelse varig knyttet til dette distriktet. I et skrift for Drammens Tekniske Forening 1880-1930, gir Hans Jensen en meget interessant beskrivelse av teglindustriens utvikling i Drammen og omegn.

I 1812 var det tre litt større teglverk på Eiker: Gullaksrud teglverk, Thorberg teglverk og Varlo teglverk, foruten tre mindre.

I 1834 var det kommet til et nytt: Kverne teglverk, mens alle de eldre var nedlagt unntatt Thorberg, som ble drevet helt til 1874. Senere kom flere til, bl.a. Fiskum tegverk og Aker teglverk. I 1880-årene ble både kalkbrenneriene og teglverkene på Øvre Eker nedlagt. Kalkindustrien flyttet til Mjøndalen og teglverkene enda lenger ned mot Drammen by.

Andre steder rundt Drammen var det i begynnelsen av 1800-tallet en rekke teglverk. I Lier var det i 1822 et teglverk ved Sjåstad, som da allerede hadde drevet lenge. I 1875 var det verk i drift ved Asdøl, Gullaug og Vefferstad. Det var også verk ved Reistad, Laheld, Linnes og Heien. I Skoger lå det verk ved gårdene Holland og Imjelt, og i 1832 overtok H. Kiær et teglverk ved Solumstrand, som hadde vært i drift og som fortsatte helt til det brant ned i 1870-årene.

Ved Solbergelven var det tidlig teglverksdrift, og i Drammen var et teglverk i drift ovenfor Bacheparken. Det ble drevet av en slesvigholsteiner, Smith, som også drev sag og oljemølle.

Kilde: Zakariassen, Hans. (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer.