Den første teglproduksjonen i Østfold kom trolig i gang ved Valdisholm i Eidsberg på 1200-tallet. Arnbjørn Jonsson bygde borgen sin av teglstein. Det finnes godt bevarte rester etter brennovnene. Ved gjenoppbygningsarbeider etter en brann på plassen Tigelstø i 1929, støtte man på rester etter tre brennovner.
I århundrene som fulgte ble det trolig produsert tegl i slike små anlegg rundt om i Østfold, selv om man ikke har funnet så godt bevarte rester som de ved Tigelstø. I 1528-29 nevnes bl.a. leveranse av taksten fra Sarpsborg til Akershus (Nordby, s. 137).
Det som imidlertid gjør Østfold spesiell i denne sammenheng er teglindustrien som vokste frem ved Nedre Glomma. Det første verket, Nabbetorp Teglverk, ble anlagt av staten i 1660 for å dekke festningens behov for murstein. Senere vokste teglverkene frem som paddehatter. Mellom Sarpsborg og Fredrikstad var det i sin tid over 40 teglverk. I dag er det ingen igjen i dette området. Årsaken til denne oppsamling av teglverk henger sammen med leirslammet som finnes i området.
Ser vi på terrenget langs begge sider av Glomma – fra Sarpsborg og til elvens utløp ved Fredrikstad – finner vi en rekke fordypninger og buktninger i fjellmassivet. Disse grytene er fylt av mer eller mindre fint leirslam i dype avlagringer – opptil 10-20 meter dype på sine steder. De fleste av disse har et relativt bra innhold av ren leirsubstans og er ypperlige teglleirer. På en rekke steder gir de et utmerket råstoff for tynngods, f.eks. takstein. Dette gjelder særlig gryta som begrenses i nord av Hauge tettbebyggelse i Rolvsøy, Nøkleby med Kirkefjellet i syd og riksvei 109 i vest. Denne leira er så finkornet og tett at den også har vært benyttet uslammet til keramiske arbeider.
Felles for de fleste leirene langs Glomma er at de, forutsatt en riktig behandling i produksjonen, gir et frostsikkert materiale, med stor bruddstyrke. De fleste steder er også jerninnholdet så høyt, og kalkinnholdet så lavt, at steinen får en vakker rød farge etter brenning.